Kysten må tilrettelegges for ny aktivitet!

Kystsonen er viktig for det norske friluftslivet. Nå er tiden inne for å stimulere og tilrettelegge for en ny friluftslivsform på kysten, et enkelt friluftsliv basert på vandring, roing og padling.

Strandliv og båtturer er viktige friluftslivsaktiviteter for mange. Tradisjonelt har strandliv vært en av de friluftslivsaktivitetene som nordmenn flest oppgir de benytter seg mest av, og vi vet at båtliv er viktig for mange. Det finnes nesten en million fritidsbåter i Norge og store deler av kystlinjen er godt tilrettelagt for strand- og båtliv. Kommuner og friluftsråd har gjennom lang tid tilrettelagt for fritidsbåtliv gjennom friområder, brygger, toaletter, søppelkasser og fortøyningsmuligheter. På landsiden og i tettbygde områder er det tilrettelagte badestrender og områder for opphold på dagtid. Mange slike områder er oppkjøpt av det offentlige. Dette har vært viktig, ja avgjørende for folks ferdsel på kysten og for opphold i strandsonen. Men er dette tilstrekkelig tilrettelegging også for fremtiden?

Det er mye flott tilrettelegging for badeliv i Norge. Her fra Huk i Oslo. Foto: Lene Haug, Aktiv I Oslo.

Aktiv tilrettelegging gjennom Kystled
Kystleden er et nettverk av stier, båtleder og overnattingsmuligheter i fyr og hytter langs kysten. Opprettelsen av Kystleden er et viktig tiltak, både for å stimulere til et aktivt ikkemotorisert friluftsliv og for å motvirke en ytterligere privatisering av strand- og kystsonen. Kystleden er opprettet gjennom et samarbeid mellom DNT, Forbundet Kysten, Friluftsrådenes Landsforbund og Fyrhistorisk Forening. I dag får allmennheten tilgang til mange kystperler gjennom kystleden.

I dag finnes det 12 kystleder langs kysten i Norge. Store deler av stekningen fra Svenskegrensen til Lindesnes er dekket av kystleden. Dette har vært viktig i den mest tettbefolkede og pressede delen av kyst-Norge. Men etter Lindesnes er det bare etablert noen spredte og lite utviklede kystleder. Er grunnen til dette at det ikke er behov for kystleder på Vestlandet, Trøndelag, Nordlands- og Finnmarkskysten? En del gir uttrykk for at det ikke er så sterkt press i kystsonen i disse områdene og at det dermed er lettere å bevege seg rundt her og finne overnattingsmuligheter og lignende. Jeg er ikke helt enig i dette, og vil til en viss grad si at dette er bare noe lokalkjente sier. Er du ikke lokalkjent er det nesten like vanskelig i disse områdene. Kommer du med båt vil mange plasser være for bratt, dyrkamarka går helt ned i fjæresteinene, det er større tidevannsforskjeller og færre naturhavner. Dessuten er denne delen av kystlinjen tøffere værmessig og derfor er det enda større bruk for forutsigbare raste- og overnattingsmuligheter. Det er absolutt bruk for kystleder også utenfor Østlandet og Sørlandet! Her må vi gjøre en innsats i årene fremover!

Telting på friområder
Når man ønsker å padle, ro, seile – uten annen motor enn vind og egen kropp, ferdes man på en annen måte enn man gjør ved motorkraft. Uten motor har man lavere fart, på enkelte områder mindre fleksibel og kan kanskje ikke med letthet lete rundt etter overnattingsmuligheter. Egen erfaring tilsier at man på tett befolkede kystlinjer er avhengig av å finne overnattingsplasser på friområdene. Disse friområdene er de grønnfargede områdene i båtsportkartene, og er merket for friluftslivsbruk. Dessverre er det slik at disse områdene primært er tilpasset dagsgjester og båter med overnattingsmuligheter ombord. Det er få av friområdene som er passer for telting. Hva gjør man da? Padler til neste sted? Neste? Og så neste? Da er klokken allerede blitt 23, og du er i ferd med å gi opp! Det er på høy tid å tilrettelegge flere av disse friområdene for telting og å merke de brukbare plassene i kartet.

Tilrettelegging for bruk av telt kan stimulere til ny bruk av kysten. Her fra en tur i 2011 i Solund, Sogn. Foto: Anna Planke.

Kyststier må synliggjøres
Har du hørt om kysstiene i Norge og ønsker du å ta en tur? Ja, da vil du snart ha en utfordring. Du finner ingen stier i kartene! Selv om det er etablert mange flotte kyststier, er det nesten ingen kyststier som er synliggjort i kartverkene. Lokalt kan man finne brosjyrer med enkle kart, men dette synliggjøres ikke på nasjonale kart – verken på papir eller på de ulike webportalene som turfolk benytter. Dette må gjøres noe med!

Enkle tiltak for fremtidens friluftsliv på kysten
Det er mange tiltak som bør iverksettes både på land og sjøen, for å stimulere til et enkelt friluftsliv basert på vandring, roing og padling. Her er tre enkle tiltak som burde iverksettes:

Kyststiene stimulerer til vandring langs kysten, og til god aktivitet i det daglige der folk bor.  Alle landets kommuner og andre som merker og tilrettelegger kyststier bør sørge for at stiene blir implementert i kommunale planer og tilgjengeliggjøres gjennom Statens Kartverk.  Det er først da at folk får tilgang til å gå på tur langs kysten!

Generelt bør kystleden, som en sammenhengende kjede av kyststier, båtleder og enkle overnattinger, styrkes og utvides geografisk.

Det er få friområder langs kysten som er merket for telting i kartet. Erfaring viser imidlertid at det er flere av disse friområdene som fungerer for telt, og er i aktiv bruk av teltere i dag. Et viktig tiltak i så måte burde derfor være å gjennomgå alle friområdene på nytt, og se hvilke som kan merkes for telting.  Et annet tiltak burde være å legge teltovernatting inn som et viktig kriterium for etablering av nye friområder. På denne måten vil vi bidra til positiv diskriminering av ikkemotorisert ferdsel på kysten, både på sjøen og til fots langs land.  Et siste moment er at det i dag er endel både offentlige og private teltforbud i strandsonen. Lovligheten og effekten av dette burde også vært sett gjennom på nytt. Les mer i DNTs høringsutalelse til DN med innspill til Nasjonal handlingsplan for friluftslivsområder.

Alle er velkommen til Homborsund Fyr i Kystled sør. Foto: Planke, BåtLab'en, NMM.

DNT har nå brukt 150 år på å bygge opp det nettverket vi har av stier- og hytter i fjellet. For Kystleden har vi så langt brukt 15 år. Rapporter fra SSB viser at friluftslivarealene langs kysten fortsatt krymper og vi har derfor ikke 135 år på oss i kystsonen. Det haster derfor å få på plass en infrastruktur for et aktivt ikkemotorisert friluftsliv langs kysten.

8 kommentarer til Kysten må tilrettelegges for ny aktivitet!

  1. Finn Skolmo sier:

    Det er veldig viktig og flott at DNT engasjerer seg i dette arbeidet. Kystleden bør merkes, vedlikeholdes og videreutvikles på lik linje som det nettverk av stier- og hytter som DNT har bygd opp i fjellet.
    Lykke til videre med ett flott arbeide:)

  2. Thorbjørn Kaland sier:

    Jeg er også glad for DNTs engasjement for kysten. Men den beste tilretteleggingen er trolig å gjøre minst mulig, men arbeide aktivt for at ubebygde naturområder blir bebygget eller får en brygge som blir til naust, hytte osv.
    Etter å ha vokst opp og levde et liv ved Vestlandskysten ser jeg at man ikke har problem med å finne frem eller å oppdage de vakre plassene uten merking som i fjellet.
    T-merkete padleruter er prøvd, men fungerer ikke.
    Det sammenhengende turstinettet langs kysten fungrerer heller ikke som annet enn lokale høyst avgrensete ruter. Jeg har gått en del av stiene som er nydelige lokalt. Men ideen om å ta hytte-til-hytte-nettet fra vidden og ut til kysten er nok ikke så gjennomtenkt. Man trenger stadig båtkyss mellom de mange øyene, noe som ikke finnes.

  3. Thorbjørn Kaland sier:

    Rettelse:
    Den beste tilretteleggingen er trolig å gjøre minst mulig, men arbeide aktivt for at ubebygde naturområder IKKE blir bebygget eller får en brygge som blir til naust, hytte osv.

  4. Jan C. Rosenlund sier:

    Ann-Mari Plankes fremstilling synes å bygge på to forutsetninger: 1) Man skal alltid bo i land. 2)Man skal hver dag ut på en ny etappe av ferden.

    Ingen av disse forutsetningene er uomgjengelige. 1) For et par personer går det an å overnatte med et enkelt båttelt på en færing; har man en lettrodd seksæring/halvfjerderømming (som man bør!), kan man bo 4-5 personer ombord. Da er det med ett bare god havn man skal finne – og så er man der!

    2) Ofte er det like bra å oppholde seg på samme sted 2-3 dager i strekk, og bruke båten til å farte omkring i nærområdet og utforske det mye mer i detalj enn om vi alltid skal videre (er det ønsket om å kunne fortelle hvor langt man har rodd som er drivkraften?). Dette gjør man selvsagt når man har funnet en god teltplass i land – som vi kan lete etter uten å reise avsted den dagen, fordi vi har overnattet ombord fra igår kveld.

    Problemet med å finne gode teltplasser blir slik nærmest borte, samtidig som utnyttelsen av kystnaturen blir både roligere og langt dypere.

    Det er altså viktig å komme seg løs fra den nærmest mekaniske holdningen at det kun er «tomme» færinger/halvromsfæringer som er aktuelle, og begynne å se nøyere på egnede robåtstørrelser og praktisk turutstyr for båtene.

  5. Line Birgitte Holsen sier:

    På østlandet er det mange hytter og fyr som er tilgjengelige for overnatting. Her på vestlandet har vi bare noen få hytter og alle er lokalisert på fjellet. Det er mulig å overnatte på noen fyr her vest, men det koster en formue og de leies i praksis bare ut til lag og store grupper. Bergen kommune disponerer også noen få hytter ved sjøen, men det samme gjelder for disse. Hvorfor er det så stor forskjell på antaller overnattingsmuligheter og hytter på østlandet i forhold til resten av landet? Håper DNT gjør det de kan for å gjøre det mulig for alle å overnatte i hytter og fyr langs hele den vakre kysten vår!

  6. Lars Verket sier:

    Tusen takk for at du tar opp dette temaet!
    Side 2006 har jeg levd av å finne frem til teltplasser for padlere i Sør-Norge. Det har resultert i veimerker til ca 1000 teltplasser langs kysten og i innlandet – fordelt på 5 bøker (www.padleguiden.no og http://www.padlegleder.no)
    Dessverre er telting i ferd med å bli en ekstremsport, og selv om det er godt tilrettelagt er det få som bruker områdene. I mange tilfeller er det vel også slik at lite tilrettelegging er mest attraktivt. Jeg har flere eksempler der økende tilrettelegging fører til teltforbud, fordi bruken av området blir for stor til å tillat telting. (Nå mener jeg at helårs teltforbud er en uting uansett, for sommeren og bruken av områdene i Norge er svært kort.)
    Du etterlyser Kystled fra Lindesnes og vestover. Vi er da i en del av landet med svært røffe kyststrekk, som krever stor kompetanse både i kajakk og robåt. Her er det også viktig med Kystled og områder, men jeg tror vel kanskje bruken blir begrenset.
    Det med å kreve telting som en del av friområder/friluftsområder er en kjempegod idé!
    Når det gjelder Kyststier så er det helt genialt. I sommer har jeg tilbrakt atskillige timer langs kyststien mellom Prisgrunn og Valle i Bamble kommuen. Fantastisk bra tilrettelagt av Bamble turlag!

  7. Jan C. Rosenlund sier:

    Nettopp i robåt burde ikke telting være noen «ekstremsport», for ombord her er det plass til rommelig telt, luftmadrasser og andre gode greier (men det hjelper svært å ikke bryte leir hver eneste dag!) – Mine erfaringer fra Rogaland og Hordaland er at her er vide områder med lun og svært variert øygard («skjærgård») – og massevis av teltplasser rundt om. Men her trengs nok oversikter ala Lars Verkets bøker som viser hvor de er.

    Det er rart med dette med at det er så få enkle, billige overnattingshus på Vestlandet, for her står det jo masser av sjøhus og nøst som ikke er i bruk og som det offentlige burde kunne erverve noen av?

  8. Rolf Inge Dalen sier:

    Vandring i Varanger 
    Har akkurat vandret 8 dager langs kysten ( nasjonal turistvei).  fra Vadsø til Hamningsberg. Overnattet i telt en fantastisk strandnatur med vakkert lys og mye fugleliv. Paradis for de som trives i åpent landskap. Når vi leter etter teltplass så leter vi etter drikke vann, telte usynlig fra bebyggelse og vei. Unngå bygninger, brygger og bolighus. Vi har ikke ønske om å havne i organiserte teltplasser eller hytter. Greit å finne teltplasser i dette området men det er alltid ett hus eller en hytte på de fineste plassene i strandsonen. Fokus på og oversikt over rent drikkevann kunne vert til hjelp, da man ikke vet bestandig om hytter og hus forurenser den lokale bekken.  Kysten langs Varangerhalvøya har derimot ett gigantisk søppelproblem. ..