En umoden iskultur : Myter om is

Flott, blank is frister mange til å komme seg ut på vannene. Kuldeperioder i flere landsdeler enn vanlig gir store deler av befolkningen mulighet til å nyte isen. Også folk uten særlig erfaring med is utnytter dette.

De fleste av de som går igjennom isen har liten erfaring med ferdsel på is og dårlig med utstyr og rutiner for å kunne redde seg selv. Ferdsel på isen, særlig alene og uten kjennskap til is og selvredning er dermed et sjansespill. Hjelpen, hvis det i det hele tatt kommer, vil ofte komme for sent.

Vi som ferdes mye på is ser noen klare mønstre i hvordan befolkningen oppfører seg på isen. Vi mener dette vitner om at vi i Norge, paradoksalt nok, har en umoden iskultur. Noen vanlige trekk ved den norske iskulturen synes å være:

– Is oppfattes som enten «trygg» eller «utrygg», noe som ikke er tilfellet. De fleste vann har områder med svak is eller åpent vann hele vinteren. Det er dermed misvisende når media rapporterer at isen ikke er trygg, evt. er farlig/usikker. Det underbygger dessverre oppfattelsen i befolkningen om at det finnes trygg is, hvis vi bare venter noen dager til før vi går utpå.
– Folk mener isen er «trygg» hvis de ser andre utpå. Man stoler med andre ord på at andre har undersøkt isen, noe som er farlig.
– Mange mener isen er «trygg» hvis det ligger snø på den, selv om det ofte er motsatt. Det er vanlig at snø fører til svekket is, og man mister flere muligheter til å kunne bedømme isen selv.
– Is på fjordene bedømmes likt som ferskvannsis, mens denne isen ofte er vesensforskjellig og krever spesialkjennskap.
– Pigger til å ha rundt halsen oppfattes som komplett sikkerhetsutstyr. Sannheten er dessverre at mange ikke vil klare å komme seg opp, selv med slike pigger.
– Mange har en overdreven frykt for is som er våt på overflaten. Litt vann svekker normalt ikke isen nevneverdig. Snarer gir det drømmeforhold for skøytere.

På våre turer er det isstav som er det desidert viktigste sikkerhetsutstyr. Med den kan vi slå gjennom ca 5 cm stålis og dermed «lese» isen raskt og sikkert, og forebygge ulykker. Pigger, kasteline, tørre klær i sekken mv får vi bare bruk for hvis vi ikke har undersøkt isen, men må selvsagt være med. Mindre områder på isen til hockey o.l. kan gjerne undersøkes med øks eller isborr. Mat og varmt drikke inngår også i sikkerhetsopplegget.

Ansvar for egen sikkerhet synes ikke godt nok forankret i befolkningen. Folk blir ikke alltid oppfordret til å ta ansvar selv, og det offentlige beskjeftiger selv mest med advarsler framfor å delta i nødvendig opplæring og saklig informasjon om is og sikkerhet. Selv om all informasjon er bra, ser jeg en fare i at det offentlige bidrar til å svekke kravet til eget kjennskap og ansvar for å undersøke forholdene selv. Generelle advarsler eller omtaler av isforhold har begrenset verdi. Grunnen er at isforholdene kan endres raskt og at det er store lokale variasjoner. Et system ala det som nå er utviklet for skredvarsling vil ikke fungere for is, snarere er det nøktern informasjon og opplæring som må gjelde.

Stort sett har man sluttet å si at «nå er det farlig i fjellet». Fjellvettreglene er grundig kommunisert i årtier, og har vært med på å etablere enn fornuftig fjellkultur (tur etter evne). På samme måte må vi slutte å si at «nå er isen farlig». Det er den i prinsippet alltid, akkurat som fjellet, hvis man ikke oppfører seg som man skal. Fra våre erfarne svenske turskøytevenner har vi lært: Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere. Vi har en kultur å endre. Hvem blir med på det?

Les mer:  http://turl.no/mh8   og    http://ut.no/artikkel/1.7399483

olav_petter

En kommentar til En umoden iskultur : Myter om is

  1. Inge Torstenson sier:

    Det ga en slags aha-opplevelse å lese innlegget – selvsagt! – slik må det være. På isen er det bare du selv som kan ta ansvaret. Viktig sak!

    Inge Torstenson, Oslo