← Older posts Newer posts →

Aktiv i 100 – et samarbeid på tvers av sektorer

Hver uke møtes godt voksne i Bergen og Oslo for å gå formiddagstur i egen bydel. Turansvarlige er frivillige seniorer som er godt kjent i området og som følges opp av ansatte i den lokale turistforeningen. Målet er å motivere til naturopplevelse og fysisk aktivitet ved å starte opp trygge og sosiale turmiljøer i nabolaget. Slik blir «dørstokkmila» avkortet. Aktiv i 100 har deltakere som har gått fra ingen turer til tre ukentlige spaserturer. Fast tid for mosjon, fellesskap og trygghet er viktig motivasjonsfaktorer for å delta.

Et vellykket samarbeid bygger på gjensidig tillit og tydelige avtaler mellom partene.

Et vellykket samarbeid bygger på gjensidig tillit og tydelige avtaler mellom partene.

Samarbeid gir de beste resultater

Det er mange samarbeidspartnere i prosjektet «Aktiv i 100». Byrådet ved Helse- og Omsorgskomiteen i Bergen Kommune støtter folkehelsetiltaket, som også inngår i Bergen Turlags partnerskapsavtale med Hordaland Fylkeskommune. I Oslo arbeides det med en tilsvarende partnerskapsavtale for å gjøre tilbudene bærekraftige og klargjøre innsats og ansvarsfordeling mellom Oslo kommune og DNT Oslo og omegn.  Det er viktig med gjensidig tillit og avtaler på overordnet nivå som gir tydelige føringer for samarbeidet i den enkelte bydel. I Bergen er prosjektet presentert for kommuneoverlegen og fysio-ergotjentesten. Informasjon er sendt ut via fastleger, tannleger og helsestasjoner. Erfaringer fra prosjektet så langt viser behov for langsiktige samarbeidsavtaler for å sikre at ikke økonomi setter en stopper for dette populære tilbudet.

Flere turgrupper er på gang

DNTs nærturgrupper er viktige bidrag til kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. I Aktiv i 100 er Frisklivssentraler, Frivillighetssentraler, Seniorsentra og Eldreråd viktige rekrutteringsarenaer for å nå deltakere og fremtidige turledere. Gjennom samarbeid med Seniorsaken, Pensjonistforbundet og andre humanitære organisasjoner er vi i gang med å danne flere Aktiv i 100-grupper der seniorer og andre frivillige bidrar i folkehelsearbeidet for gjensidig turglede.

Kommentarer er skrudd av for Aktiv i 100 – et samarbeid på tvers av sektorer

Opplevelsesrike landskap

Medlemstallet i DNT når stadig nye høyder. Stadig flere ser gleden av friluftslivsaktivitet, både i hverdagen og i ferier. Kanskje ikke så rart. I Norge har vi tilgang på naturopplevelser i verdensklasse. Det gjør vår visjon om å gi naturopplevelser for livet, mulig å oppnå.

Men hva er det som gir oss naturopplevelse? Undersøkelser om hvorfor vi driver friluftslivsaktivitet viser at det er muligheten til å oppleve landskap, stemninger i naturen, ro og harmoni som i størst grad motiverer oss. Friluftsliv og naturopplevelse er altså langt mer enn en form for fysisk aktivitet. Det handler i like stor grad om avkobling, redusert stress og mangfoldig bruk av sansene. Områder som er viktig for friluftslivet må ikke bare tilrettelegges for aktivitet. De må innby til aktivitet.

Som landets største tilrettelegger for friluftslivsaktivitet har DNT derfor et særlig ansvar for å si fra når viktige opplevelseskvaliteter forsvinner. Og det gjør de hele tiden. Stor aktivitet i energisektoren, nedbygging av grøntarealer i tett befolkede områder og gjengroing av kulturlandskapet er noen eksempler.

Å forvalte våre felles landskapsressurser handler ikke bare om vern av natur, men å velge hvilke opplevelseskvaliteter vi ønsker skal bevares eller styrkes. Gjennom tydelige mål kan vi bidra til å styre landskapsendringene. Men i dag har ikke Norge noen samlet landskapspolitikk. Opplevelseskvaliteter som DNTs visjon bygger på, endres ut i fra ulike mål og føringer. Vi ønsker å bidra til gode naturopplevelser også i fremtiden. For at vi skal få til det, trenger vi en nasjonal landskapspolitikk slik at landskapet ivaretas på en helhetlig måte.

Kommentarer er skrudd av for Opplevelsesrike landskap

Den siste stille vinteren

Årets vinter kan bli den siste uten snøskutere i store deler av fjellheimen. I disse dager tar politikerne stilling til om det skal bli lov å kjøre snøskuter i naturen for fornøyelsens skyld.

Alle undersøkelser viser at folk ikke ønsker mer støy i naturen. Også Nationen sitt barometer fra januar i fjor viser dette. Kampen står likevel om loven skal liberaliseres slik at det gis adgang til å etablere åpne skuterløyper i naturen for fornøyelsens skyld.

Det store flertallet ønsker ikke mer motorferdsel i naturen. Foto: Hilde L Magnussen

Det store flertallet ønsker ikke mer motorferdsel i naturen. Foto: Hilde L Magnussen

Uenigheten både mellom og innad i regjeringspartiene er stor. Godt hjulpet av flere opposisjonspartier er det ikke utenkelig at skuterentusiastene trekker det lengste strået. Det er nemlig hevdet at forsøket med lokal forvaltning var en suksess. Dette stemmer ikke. Kommunene klarte ikke å balansere det hensynet de ble satt til å ta. Les mer om dette her.

Siden målsettingen med lovarbeidet har vært å redusere omfanget av motorisert ferdsel, er det ikke sett på konsekvensene at det motsatte. Dette burde blant annet interessere folkehelseminister Jonas Gahr Støre. Ikke bare fordi han er glad i å gå på ski, men fordi han har vist seg som en sterk tilhenger av å styrke folkehelsearbeidet gjennom økt fysisk aktivitet. Om lokale skuterløyper gir dårligere helse fordi flere velger å kjøre snøskuter istedenfor å bruke kroppen som motor er ikke undersøkt, men usannsynlig er det neppe.

Vi står ovenfor et verdivalg. Inntil videre er et enkelt og naturvennlig friluftsliv fremdeles noe av det mest særpregede og verdifulle vi har i Norge. La friluftslivet fortsatt bestå som motoren i norsk natur.

Dette er et utdrag fra min kronikk som sto på trykk i Nationen 2. februar.

20 kommentarer

Dugnad – en forutsetning for kvistede løyper om vinteren og merkede stier om sommeren!

Andreas, Jotunheimen Foto-Yngvild Linnea AndalsvikOrdet dugnad ble for få år siden kåret til Norges nasjonalord. Nordmenn har en bevissthet om at slike store og små gjøremål er uttrykk for en egen tradisjon med dype røtter i nasjonalsamfunnet – dette er spesielt for Norge, sier forskere.

For turistforeninger og turlag er dugnad en forutsetning! Dugnadsånden er en grunnverdi og bærebjelke i DNT, og både kulturelt og økonomisk er det avgjørende for DNT å videreføre dette. Dugnadsgjenger, bestående av medlemmer fra de lokale medlemsforeningene, rydder løyper, merker stier, maler hytter og hogger ved, bygger hytter og broer, er turledere og assistenter. En gjennomsnittlig dugnadsdeltaker er godt voksen og kan være både kvinne og mann. Uten den enorme dugnadsinnsatsen ville den norske fjellheimen sett ganske annerledes ut. Og uten dugnadsgjengene hadde mange gått glipp av det helt spesielle fellesskapet som oppstår over malingsspann og oppvaskbenker.

Ungdommen i DNT har skjønt det, og for et par år siden vedtok DNTs ungdomsorganisasjon en resolusjon om dugnad på sitt landsmøte. Ungdommen la vekt på følgende tre ting:

– DNT er forvalteren av den kjente norske dugnadsånden
– Dugnadsarbeidet er imidlertid under stadig press
– DNT ung er stolte av dugnadsånden i DNT og vil oppfordre resten av organisasjonen til å slå ring om dette uvurderlige gode

Mange har spådd dugnaden en langsom død, men dugnadsånden i DNT-systemet ser ikke ut til å bli borte. Enkelte foreninger opplever ventelister på sine planlagte dugnader. Men vi følger rådene fra ungdommen og tar godt vare på både dugnadsånden og på alle de som ønsker å gi av sin fritid for at befolkningen også i fremtiden skal ha tilgang til det unike hytte-til-hytte konseptet over hele landet.

Kommentarer er skrudd av for Dugnad – en forutsetning for kvistede løyper om vinteren og merkede stier om sommeren!

Hverdagslykke

Hurra! -hverdagslykke er inn. Jeg har alltid tenkt at friluftsliv og frivillighet er godt for min hverdagslykke, men jeg ante ikke ekspertene støttet meg så til de grader.

Dag ut og dag inn hører vi om ting som skal være bra for oss: slutt med ditt og slutt med datt. Jeg er lei så av pekefingeren! Kan vi ikke bli inspirert til noe positivt? Joda, det har Rådet for psykisk helse skjønt. Basert på forskning, gir de oss 5 gode verktøy for å øke hverdagslykken.

Rådene for økt hverdagslykke lyder som følger: Knytt bånd; vær oppmerksom; vær aktiv; fortsett å lære og gi. Dette er jo nettopp det Den Norske Turistforening (DNT) driver med!

Rådet for psykisk helse sine verktøy for økt hverdagslykke

Rådet for psykisk helse sine verktøy for økt hverdagslykke.

 

For å ta det siste først: Gi. –DNT er tuftet på frivillighet, folk gir enormt av seg selv for å lage stier, drive hytter og lede folk trygt på tur. Knytt bånd er neste råd –friluftslivet er en unik arena for sosial inkludering. Intet annet sted hilser vi og snakker med alle helt naturlig. DNT har fellesturer der alle er velkommen og kan knytte bånd –og hvis man blir med på dugnad får man oppleve et fantastisk fellesskap. Så skal vi være oppmerksom. Når vi er ute i naturen er det vanskelig å la vær å se den storslåtte naturen vår, blåveisen som springer ut, og de vakre fuglene som flyr. Vær aktiv –ja det er jo selve greia vår. Og til slutt: fortsett å lære. Gjennom DNT kan man lære alt fra å nyte naturen og padle kajakk til å lede nærturer eller breturer.

Spre budskapet dere: Friluftslivet og DNT er gode midler for å øke hverdagslykken!

Opptur 4.mai 2011

2 kommentarer

En umoden iskultur : Myter om is

Flott, blank is frister mange til å komme seg ut på vannene. Kuldeperioder i flere landsdeler enn vanlig gir store deler av befolkningen mulighet til å nyte isen. Også folk uten særlig erfaring med is utnytter dette.

De fleste av de som går igjennom isen har liten erfaring med ferdsel på is og dårlig med utstyr og rutiner for å kunne redde seg selv. Ferdsel på isen, særlig alene og uten kjennskap til is og selvredning er dermed et sjansespill. Hjelpen, hvis det i det hele tatt kommer, vil ofte komme for sent.

Vi som ferdes mye på is ser noen klare mønstre i hvordan befolkningen oppfører seg på isen. Vi mener dette vitner om at vi i Norge, paradoksalt nok, har en umoden iskultur. Noen vanlige trekk ved den norske iskulturen synes å være:

– Is oppfattes som enten «trygg» eller «utrygg», noe som ikke er tilfellet. De fleste vann har områder med svak is eller åpent vann hele vinteren. Det er dermed misvisende når media rapporterer at isen ikke er trygg, evt. er farlig/usikker. Det underbygger dessverre oppfattelsen i befolkningen om at det finnes trygg is, hvis vi bare venter noen dager til før vi går utpå.
– Folk mener isen er «trygg» hvis de ser andre utpå. Man stoler med andre ord på at andre har undersøkt isen, noe som er farlig.
– Mange mener isen er «trygg» hvis det ligger snø på den, selv om det ofte er motsatt. Det er vanlig at snø fører til svekket is, og man mister flere muligheter til å kunne bedømme isen selv.
– Is på fjordene bedømmes likt som ferskvannsis, mens denne isen ofte er vesensforskjellig og krever spesialkjennskap.
– Pigger til å ha rundt halsen oppfattes som komplett sikkerhetsutstyr. Sannheten er dessverre at mange ikke vil klare å komme seg opp, selv med slike pigger.
– Mange har en overdreven frykt for is som er våt på overflaten. Litt vann svekker normalt ikke isen nevneverdig. Snarer gir det drømmeforhold for skøytere.

På våre turer er det isstav som er det desidert viktigste sikkerhetsutstyr. Med den kan vi slå gjennom ca 5 cm stålis og dermed «lese» isen raskt og sikkert, og forebygge ulykker. Pigger, kasteline, tørre klær i sekken mv får vi bare bruk for hvis vi ikke har undersøkt isen, men må selvsagt være med. Mindre områder på isen til hockey o.l. kan gjerne undersøkes med øks eller isborr. Mat og varmt drikke inngår også i sikkerhetsopplegget.

Ansvar for egen sikkerhet synes ikke godt nok forankret i befolkningen. Folk blir ikke alltid oppfordret til å ta ansvar selv, og det offentlige beskjeftiger selv mest med advarsler framfor å delta i nødvendig opplæring og saklig informasjon om is og sikkerhet. Selv om all informasjon er bra, ser jeg en fare i at det offentlige bidrar til å svekke kravet til eget kjennskap og ansvar for å undersøke forholdene selv. Generelle advarsler eller omtaler av isforhold har begrenset verdi. Grunnen er at isforholdene kan endres raskt og at det er store lokale variasjoner. Et system ala det som nå er utviklet for skredvarsling vil ikke fungere for is, snarere er det nøktern informasjon og opplæring som må gjelde.

Stort sett har man sluttet å si at «nå er det farlig i fjellet». Fjellvettreglene er grundig kommunisert i årtier, og har vært med på å etablere enn fornuftig fjellkultur (tur etter evne). På samme måte må vi slutte å si at «nå er isen farlig». Det er den i prinsippet alltid, akkurat som fjellet, hvis man ikke oppfører seg som man skal. Fra våre erfarne svenske turskøytevenner har vi lært: Det finnes ikke sikker is, bare sikre skøytere. Vi har en kultur å endre. Hvem blir med på det?

Les mer:  http://turl.no/mh8   og    http://ut.no/artikkel/1.7399483

olav_petter

1 kommentar

Norsk kultur – DNTs hytter og ruter

Norsk kultur har vært et mye omskrevet tema den siste tiden. Kultur er vel egentlig ikke noe entydig – nettopp fordi hver og en av oss opplever innholdet i kulturbegrepet forskjellig. Og nettopp det er det viktig å ha respekt for.

Men som et aktivt DNT-medlem, og enda mer som en mangeårig ansatt i den samme forening, gledet det meg stort da jeg leste resultatet av en undersøkelse om hva nordmenn flest satte øverst på listen – det enkle livet i naturen gjerne forbundet med en enkel hytte! Og det er her DNTs virksomhet kommer inn.

DNTs hovedmål er å få flere ut på tur og synliggjøre de helsebringende effektene av friluftsliv, og DNT har et aktivitetstilbud som retter seg mot hele befolkningen. Vi skal ha et tilbud hvor alle skal føle seg velkommen og legge spesielt til rette for grupper som i dag ikke er kjent med tilbudet. Samtidig skal vi bidra til å gjøre det lett for folk å bruke naturen og oppleve gleden ved det enkle friluftslivet.

Hallingskeid_tidlig_vintersol

Hytta Hallingsskeid på Hardervidda.

DNTs virksomhet – tradisjon og fornyelse!
Det enkle og lite ressurskrevende friluftslivet i Norge, som fotturer og skiturer fra hytte til hytte, har lange tradisjoner i Norge. Tradisjonelt friluftsliv med enkle midler vil også bidra til at man ønsker å ta vare på og verne om naturen. DNTs medlemsforeninger har gjennom sin lange historie etablert og driftet et nasjonalt nettverk av stier, løyper og overnattingssteder – nå også langs kysten og i skogsområdene rundt byer og tettsteder. Dette gir organisasjonen en spesiell rolle, og et spesielt ansvar, for videreføring av et tilbud av det enkle friluftslivet.

DNTs hytter
DNTs mange selv- og ubetjente hytter samt de betjente hyttene sikrer enkelhet og miljøvennlighet og bidrar til en tilrettelegging som er allment tilgjengelig. I 2013 vil hytte nr. 500 bli bygget!

Stortingsmelding om friluftsliv
I Stortingsmelding nr. 39 Friluftsliv – Ein veg til høgare livskvalitet (2000 – 2001) kan vi blant annet lese følgende som berører vår virksomhet, og som må ligge til grunn for drift og utvikling av hytte- og rutenettet fremover:
”I tillegg til nærmområda har skog- og fjellområda alltid vore, og vil framleis vere viktig område for friluftsliv. Naturområde i samband med hytteområde, hotell, turisthytter og liknande der det er lagt til rette med stigar, turkart m.v., blir mykje brukt. …. I tillegg til tilrettelegging for friluftsliv er høvet til overnatting eit sentralt grunnlag for desse områda sin popularitet”. I samme avsnitt kan man lese følgende: ”Område der ein ikkje har lagt til rette for ferdsel, har naturlig nok mindre trafikk, men dei er likevel viktige for å ta vare på mangfaldet av høve til utøving av friluftsliv. Særlig viktige er dei større samanhengande inngrepsfrie områda.”

Norsk kultur på sitt beste
Føringer fra myndighetene (Norsk sti- og løypeplan 1994-10) samt en egen hytte- og rutestrategi ligger til grunn for det arbeidet DNT sentralt og DNTs medlemsforeninger har gjort i forhold til hytter og ruter. Målet med DNT-strategien er blant annet å bedre tilbudet til medlemmene gjennom en bedre koordinering og helhetlig utvikling av tilbudet og sikre at medlemsforeningene får gode rammevilkår for drift av hytter og ruter og at disse har en driftsform som harmonerer med prinsippene for miljøvennlig drift. Det er viktig at hele DNT har fokus på hytte- og rutetilbudet, og at det arbeides aktivt for å få synliggjort dette fantastiske tilbudet for enda flere mennesker. Hytte- til hyttekonseptet, med en stor andel av selvbetjeningshytter, er unikt og må løftes fram i markedsføringen av DNT både fra sentralt og lokalt hold. Dette er norsk kultur på sitt beste!

Kommentarer er skrudd av for Norsk kultur – DNTs hytter og ruter

En vaktbikkje for naturen

Vindkraft – motorferdsel i utmark – vasskraftutbygging – energieffektivisering – energireduksjon. Dette er noen av sakene FNF er opptatt av.

Naturen er grunnlaget og arenaen for utøvelse av det enkle og naturvennlige friluftslivet. Naturen er imidlertid under et stadig økende press fra ulike utbyggingsinteresser. Dette presset medfører blant annet til at det blir færre uberørte områder, færre grøntområdet i byer og tettsteder, redusert adgang til strandsonen og fjellet, redusert biologisk mangfold, økt motorferdsel og mer støy og forurensning. Flere og flere avgjørelser med betydning for natur og friluftsliv delegeres til kommunene, og det er i hovedsak i kommuneplanen at arealene disponeres til forskjellige formål.

På nasjonalt nivå samarbeider friluftslivsorganisasjonene gjennom Friluftslivets fellesorganisasjon, FRIFO. FRIFOs formål er å fremme det tradisjonelle, naturvennlige friluftslivet og allemannsretten (retten til fri ferdsel i norsk natur) 

Behov for en vaktbikkje på fylkesnivå – På fylkesnivå har det vært lite samarbeid mellom friluftslivs- og naturvernorganisasjoner. Med forvaltningsreformen fra 2010, som har ført til mer makt og ansvar overført fra stat til regioner, fylkeskommuner og kommuner, oppstod behovet for å gjøre frilufts- og naturvernorganisasjonene mer «påvirkningsdyktige» på fylkesnivå. Beslutningene i mange miljø- og friluftslivssaker er blitt desentralisert slik at organisasjonene sentralledd ikke lenger er høringsinstans. Dette ville svekke friluftslivets innflytelse i det økende antall friluftslivs- og naturvernsaker. Organisasjonene har derfor opprettet FNF i hvert fylke, finansiert over MDs budsjett, for å ha en aktør som kunne ivareta denne rollen.

FNF skal prioritere arealsaker og andre saker med konsekvenser for naturverdier og friluftsliv ved å samle alle de gode kreftene i det enkelte fylke. FNF er et bredt sammensatt samarbeidsforum for frivillige natur- og friluftslivsorganisasjoner på fylkesnivå, som skal fange opp viktige saker som har betydning for natur og friluftsliv i det enkelte fylke. FNF skal samle og samordne ressurser og vise styrke, skal medvirke til kompetanseutvikling og derigjennom styrke organisasjonene som er med i forumet.

Hvert fylke i Norge har nå en FNF-koordinator. FNF-koordinatorene kan være viktige bindeledd mellom frivillige organisasjoner, politikere og offentlige ansatte på mange viktige områder. De har kompetanse og nettverk som er avgjørende i kampen for å sikre at fremtidige generasjoner har naturområder å drive friluftsliv i. La oss samle kreftene på disse meget viktige områdene og la 2013 bli et år med synlig resultat.

Skrevet av Anne Mari Amelfot Hjelle, leder av styringsgruppen i FNF nasjonalt.

Kommentarer er skrudd av for En vaktbikkje for naturen

En innovatør i folkehelsearbeidet

Prosjektet Turresepten- DNTs aktivitetsresept, får i dag Årets Hjelpestikkepris på kr 400.000 for å «ha gjort en betydelig sosial/humanitær innsats…». I løpet av tre år har 27.000 deltatt på 2500 lavterskelaktiviteter i regi av turistforeningene i 12 fylker. Dugnadsverdien var i 2011 beregnet til ca. 4 millioner kroner.

DNT bestemte i 2006 å styrke DNTs samfunnsaktørolle, jobbe strategisk med folkehelsearbeid og «fylle Grønn resept med innhold». Vi ville tilby turglede og sosialt fellesskap til dem som ønsket en mer aktiv hverdag.

For å nå nye grupper ville vi gjøre det i samarbeid med det offentlige og andre samarbeidspartnere. Vi ville gi legene et aktivitetstilbud de kunne tipse pasienten om, fremfor den vanlige moralpreken om å bevege seg mer. Extrastiftelsen ga høsten 2008 forhåndstilslag på 1,2 millioner kroner for å gjennomføre et treårig lavterskelprosjekt, noe som ga en langsiktighet som var avgjørende for suksessen til Turresept-prosjektet. Mobilisering av frivillige ressurser og møtevirksomhet på dagtid krever ansatte.

Tidligere samarbeid med fastleger i Hamar og lærings- og mestringssenteret i Bærum hadde gitt oss erfaringer vi ville bygge vider på. I tillegg hadde både prosjektleder og prosjektkoordinator egne erfaringer som tidligere «brukere». Det viste seg imidlertid raskt at det å jobbe helhetlig med folkehelsearbeid, i samarbeid med frivilligheten, var nybrottsarbeid for de fleste kommunene i Norge!

Fem fylkeskommuner var med i Helsedirektoratets forsøk med Aktivitet på resept, og vi knyttet derfor raskt kontakt med særlig Buskerud fylkeskommune og frisklivssentralene i Modum og Eiker. Her var folkehelsearbeidet forankret i regionale og kommunale planer. Ikke bare ansatte ved de kommunale frisklivssentralene, men også kommunens ledelse engasjerte seg i samarbeidet noe som har resultert i oppstart av lokallag, tilrettelegging av stier, markahytte og utforming av lavterskeltilbud. For friklivssentralene var og er det et stort behov for å legge til rette for ordinære turaktiviteter etter av «frisklivs-perioden» på 12 uker er overstått og den enkelte er overlatt til seg selv.

Felles for alle aktiviteter utviklet gjennom prosjektet er at de er ordinære lavterskeltilbud hvor alle kan delta, -der du ikke er «pasient», men selv har ansvar for egen deltakelse og beveger deg fordi tur er herlig og hyggelig!

Det er behov for overordnet forankring på rådmannsnivå før man starter opp konkrete samarbeidstiltak. Dette er i tråd med kommunens nye tverrsektorielle ansvar for folkehelsetilbudet og bidrar til helhetlig og langsiktig planlegging av tilbudet.

I Modum og Øvre og Nedre Eiker er det startet opp Ut på tur-grupper som ukentlig har ca 30-40 deltakere. DNT sørger for turlederopplæring av tidligere »brukere» fra frisklivssentralene og tidligpensjonister som drifter gruppene sammen med lokal prosjektleder. I Telemark Turistforening og Drammen og Oplands Turistforening får folk på arbeidsavklaring og attføring jobb som koordinator for nærturene. I Stavanger har eksisterende Hverdagsturer fått en lavere terskel og det er inngått samarbeid med «Stor og Sterk- prosjektet i kommunen. Bergen og Bodø har faste trimturer i bymarka i samarbeid med bydelene og voksenopplæringen hvor målet er deltakelse på 7 fjells- og 3 fjells-turene.

Rena og Omegn Turistforening og Åmot kommune tente på ideen om å starte opp små lokale nærturgrupper i tettstedene og har i dag 10 ulike grupper som hver uke møtes til fast tid og sted i nabolaget. Hver mosjonsgruppe har to Turvenner som har ansvar for turer i sitt nærmiljø. Tanken er at det skal være mindre farlig» å si ja til en rolle som turvenn fremfor turleder og at en med begrepet stiller seg mer på linje med de øvrige deltakerne. Utviklingen av Rena-modellen i turreseptprosjektet hatt meget stor betydning for arbeidet med å finne frem til gode lavterskeltilbud i nærområdene. Sammen med frisklivs-samarbeidet er den blitt presentert for folkehelseplanleggere og koordinatorer på ulike konferanser og møter i Norge. Flere kommuner, Tjukkasgjengen ol har nå startet opp tilsvarende tilbud.  Mosjonsgrupper m/Turvenner fikk i 2010 tildelt DNTs «Dørstokkpris». Mange foreninger har supplert tilbudet sitt med postkasse-trim eller turposter for alle.

Her er en film om prosjektet: http://vimeo.com/35740481

Suksessfaktorer for lavterskeltilbudene utviklet i Turresept-prosjektet har vært:

Kommentarer er skrudd av for En innovatør i folkehelsearbeidet

Energiutbyggingen: Tar vi landskapet på alvor?

Jeg ser med stor spenning frem til Ut i naturen-programmet på NRK1 i kveld kl 19.45. All ære til NRK som belyser problemet med tap av naturkvaliteter som følge av en overilet utbygging av fornybar energi. Et TV-program, med mulighet til å dokumentere det som skjer med bilder, intervjuer og kommentarer, bør være godt egnet til å formidle den oppgitthet jeg dessverre registrerer rundt omkring i landet. Jeg håper virkelig NRK klarer dette, siden slike forhold bare i liten grad fanges opp i de formelle høringsprosessene.

Utbygging på Lista i Farsund. Det legges for lite vekt på landskapskvaliteter i konsesjonsprosessene. Naturen og nærområdet til mange mennesker er i ferd med å bli industrialisert. Foto: Beate Marie Johnsen.

Ikke det at ytringer om landskapets verdier mangler når folk og organisasjoner sender inn sine meninger om bygging av vindkraftanlegg eller vannkraftverk. Problemet er at dette ikke fanges opp av NVE. Kanskje mangler vi et godt begrepsapparat for å beskrive det som er viktig for folk, og som faktisk kan brukes i saksbehandlingen.

NVE har selv har påpekt at det mest kontroversielle med ny energiutbyggingen er de visuelle inngrepene som utbyggingen betyr. Særlig gjelder dette vindkraftutbyggingen, og det vises godt i de kommunene hvor det blir arrangert folkeavstemning om vindkraftanlegg. Der havner resultatet gjerne på rundt 50/50 for og i mot. Bygdene deles i to, og det gjør også småsamfunnene som ligger i dalene der friske elver tenkes lagt i rør. Mangelen på magemål i industrien opprører folk. Selv rester av vann i elvene etter de store vannkraftutbyggingene på 40-50 år siden, tenkes nå lagt i rør. Dette var vann som skulle være igjen til naturen og landskapet, i følge det som den gang ble bestemt. Nå går man løs på dette også!

Likevel legges det liten vekt på landskapskvaliteten i konsesjonsprosessene. Særlig gjelder dette innen vindkraft. De visuelle inngrepene er her store, men bare unntaksvis blir dette vektlagt når NVE tar sine avgjørelser. Vi aner at olje- og energiministerens oppfordring om mange utbyggingssøknader og rask utbygging ligger bak og presser NVEs saksbehandling i én bestemt retning. At han for bare ett år siden ba vindkraftbransjen om å rydde opp i egen bransje har dessverre ikke ført til noe. Nå har imidlertid Olje- og energidepartementet sagt at det skal legges vekt på «en helhetlig og regionvis  konsesjonsbehandling med strengere prioritering», så får vi håpe at ministeren ikke slår dette i hjel med andre utsagt med det første. Dette er nemlig den knaggen vi føler at vi har til å henge landskapshensyn på. Visst har vi tid til å velge ut de beste og minst skadelige utbyggingene, men både myndighetene og industrien må være med på dette.

Folk har et nært forhold til landskapet sitt. Stedstilhørigheten og det visuelle betyr mye. Vissheten om at vi har en del intakt natur igjen betyr også mye. Når stemmene fra TV-skjermen frem i kveld?

1 kommentar

← Older posts Newer posts →