← Older posts Newer posts →

Lokal naturforvaltning?

Skrevet av Ketil Skogen som gjesteblogger for Den Norske Turistforening. Innlegget stod på trykk i Fjell og Vidde nr. 4/2013. Ketil Skogen er sosiolog og seniorforsker på Norsk institutt for naturforskning (NINA). Han har studert konflikter om naturforvaltning og naturvern i en årrekke.

Vi er midt i valgkampen, og «lokal naturforvaltning» ser ut til å ha blitt en kampsak for flere partier. Bildet de tegner er omtrent slik: Naturen forvaltes i dag slik at norske bygdesamfunn, der alle innbyggerne har felles interesser, utsettes for maktmisbruk fra Staten. Naturressursene kan ikke utnyttes fornuftig, driftige folk holdes nede, og innbyggernes utfoldelse i utmarka hindres.

Foto Børge Brundtland

Mine lokale interesser blir ofte ivaretatt bedre av Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning enn av lokale politikere. Foto av Solund tatt av Børge Brundtland.

Det er her «lokal forvaltning» kommer inn i bildet: Overføring av myndighet til lokalt nivå skal rette opp skjevhetene. Men denne virkelighetsforståelsen tilslører et enkelt faktum: Uenighet om utnyttelse av naturressurser og vern av natur finnes både i byen og på bygda.

Vi er jo alle lokale, vi bor alle et sted. Og mine lokale interesser blir ofte ivaretatt bedre av Fylkesmannen og Direktoratet for naturforvaltning enn av lokale politikere. Mine interesser er nemlig tjent med at de som tjener penger på naturinngrep holdes i øra. Jeg er også lokal, og for meg er det best at de ikke får gjøre hva de vil med vår felles naturarv.

Grunneiere står ofte fram som talsmenn for større lokal råderett. Av og til snakker de om saker som er direkte knyttet til egne økonomiske interesser, som kraftutbygging og nye hyttefelt. Dette er områder der de mener staten bør trekke seg unna. Andre populære eksempler på statlige overtramp er rovdyrforvaltning og skuterkjøring. Det er nærliggende å anta at slike saker, som mange har sterke meninger om, trekkes fram for å framheve et lokalt fellesskap og skape inntrykk av en felles front. Det virker som om hensikten er å drive kiler inn i det systemet som gir en viss kontroll med økonomisk motivert utfoldelse i naturen, for på den måten å svekke dets legitimitet.

Det blir ofte konflikter om bruk og vern av natur, og det kan virke fornuftig å flytte myndighet nærmere folk som er «berørt». Men i dagens politiske klima fungerer dette i stor grad som deregulering og privatisering ellers i samfunnet: Når staten lusker unna, kan lokale maktkonstellasjoner utfolde seg.

De byråkratiske systemene ivaretar til en viss grad hensyn som kan komme dårligere ut i en desentralisert forvaltningsmodell − men som er like lokale og minst like legitime som de som ofte vinner fram. Når myndighet flyttes til det lokale nivået, innebærer ikke det automatisk at vi alle får større innflytelse. Da måtte ulike interessegrupper trekkes inn i beslutningsprosessene på en helt annen måte enn i dag. Lokale politiske organer er sjelden i stand til å ivareta alle lokale interesser like godt. De fleste kommuner mangler dessuten sterke fagavdelinger og den kompetanse som er nødvendig for å stå imot press fra næringsaktører som ofte har allianser langt inn i det kommunale systemet.

Det er viktig at DNT og DNTs medlemmer legger press på partiene for å få fokus på disse problemene. De som hyller lokal forvaltning bør tvinges til å redegjøre for alle konsekvenser av sitt syn. Ja, kanskje slike spørsmål til og med bør få påvirke partivalget til alle som er glade i norsk natur?

 

 

Kommentarer er skrudd av for Lokal naturforvaltning?

Færder nasjonalpark stenger padlere ute

Færder nasjonalpark tilrettelegges først og fremst for store båter med motor. Teltforbud i store deler av parken gjør at det enkle og naturvennlige friluftslivet taper.

Å finne god teltplass som padler kan ta tid. Foto: Per Roger Lauritzen

Mange teltforbud gjør det vanskelig å finne teltplass. Foto: Per Roger Lauritzen

Den 23. august vedtas etableringen av Færder nasjonalpark i skjærgården utenfor Tjøme og Nøtterøy, opplyser miljøvernminister Bård Vegar Solhjell til NRK. Han sier området har viktige naturverdier i et flott kystlandskap, og ønsker seg enda flere nasjonalparker langs kysten. Dette er vi selvfølgelig helt enige i. Når han sier at alminnelig bruk vil kunne fortsette som før, er vi derimot ikke helt enige med han. I store deler av parken blir det forbudt å sette opp telt.

I høringen påpekte DNT at verneforskriften setter et teltforbud i relativt store deler av nasjonalparken, og ba om en begrunnelse for dette. Fylkesmannen svarte at forbudet er en videreføring av reglene i gjeldende verneområder, og at det har vært en forutsetning at dette vernet ikke skulle svekkes ved etablering av en nasjonalpark. Det samme mente Miljødirektoratet.

Svaret er imidlertid både feil og lite miljøvennlig. For det er ikke bare i de tidligere verneområdene et teltforbud blir innført. På flere nye øyer blir det nå forbud mot å telte. Å videreføre de gjeldende teltforbudene uten å undersøke behovet for dette er dessuten kritikkverdig. I følge Fylkesmannen er telting på øyene langt mindre vanlig i dag enn tidligere, fordi det er blitt avløst av overnatting i større seilbåter og motorbåter med bedre bekvemmelighet ombord. Reglene for mange av reservatene er fra 70-tallet, og man skulle derfor tro behovet for teltforbud nå er blitt redusert. Naturmangfoldloven stiller krav om at effektene av ulike påvirkninger skal utredes, men dette er ikke gjort.

Et verneområde skal i følge loven ikke være til hinder for å videreføre bærekraftig bruk, som et enkelt og naturvennlig friluftsliv. Dette mener fylkesmannen de har vektlagt, og viser til tiltak som ilandstigningsbøyer, små toaletter og søppeldunker på etablerte friområder. Av egen erfaring veit jeg at få av disse områdene passer for padlere eller roere som må overnatte i telt. De er tilpasset store båter. Det tar dessuten tid å finne teltplass uten motor, særlig dersom flere telt skal settes opp på samme sted. Er det da det enkle og naturvennlige friluftslivet Fylkesmannen tilrettelegger for?

Et teltforbud kan kanskje fremstå som en bagatell, men illustrerer etter min mening et sykdomstegn ved dagens miljøforvaltning. For det er ikke bare i Færder nasjonalpark vi finner ferdselsforbud. Faktisk er det neppe mange av våre nær 3000 verneområder det ikke finnes forbud som begrenser friluftslivet.

Norge får stadig færre naturområder uten inngrep. I håp om å bevare enkelte områder mest mulig urørt kan det derfor være fristende å sette begrensningene der man forventer minst motstand. Da blir fort friluftslivet den tapende part. Men hvis Solhjell ønsker at flest mulig skal bruke kroppen som motor i norsk natur, må han tilrettelegge for nettopp det. Særlig viktig er dette i et område av nasjonal betydning for kystnært friluftsliv.

1 kommentar

En bønn til lærerrommet

I dag er det mange barn som vokser opp uten å ha noe forhold til naturen rundt seg. Det er ikke slik lenger, at denne allmenne natur- og friluftslivs kunnskapen alltid læres hjemme. Gjennom skolen derimot treffer vi alle uansett bakgrunn, med samme opplæring. Derfor er en brei opplæring nettopp gjennom skolen viktig. I disse dager sitter mange lærerne rundt omkring i landet og legger planene for oppstart av skoleåret. Vi håper det denne høsten skal bli friluftslivets tur i norsk skole!

Gjennom de siste ti-årene har det gått en teoretiseringsbølge gjennom alle nivåene i norsk skole. På den måten ville man sikre at barna våre skulle bli bedre i de viktige basisferdighetene som lesing, skriving og regning. Dette har dessverre gått ut over skolen som en viktig arena for annen felles kunnskap, noe som igjen fører til større kulturelle forskjeller mellom de som får opplæringen hjemme og de andre. Eksempler på slik kunnskap er ferdigheter knyttet til ferdsel i naturen: fotturer, skiturer, svømming, snøskred, overnatting ute, orientering og lignende. Dette er nedprioritert og mer eller mindre slettet i skolens fagplaner. Fravær av den demokratiske og brede kunnskapsformidlingen vil også kunne gå på sikkerheten løs!

Viktig opplæring for trygg ferdsel i vinterfjellet.  Foto: Julie Maske

Viktig opplæring for trygg ferdsel i vinterfjellet.
Foto: Julie Maske

Opplæring innen friluftsliv bør derfor på ny løftes inn i skolen. Både som en del av satsingen på mer fysisk aktivitet i skoledagen, for å styrke friluftslivsopplæringen i seg selv og som en del av å benytte naturen som læringsarena i alle fag. Flyttes mer av undervisningen innen de ulike teoretiske fagene ut, vil også opplæring i det å være utendørs styrkes generelt. På denne måten blir skolebarna kjent i nærområdet gjennom egne erfaringer og opplevelser. Les mer om dette også her: http://bit.ly/13gswSO.

I 2011 ble det heldigvis besluttet, med kunnskapsminister Kristin Halvorsen i spissen, å innføre valgfag i ungdomsskolen på nytt. Valgfagene skal gi større rom for praktisk læring. I tillegg er ideen at valgfrihet vil gi motivasjon og variasjon i skolehverdagen. Dette vil også gi de teoretiske fagene drahjelp. I dette bildet håper jeg at lærerne og rektorene tar de gode valgene, og innfører friluftsliv som et valgfag på egen ungdomsskole.

I disse dager sluttfører også Miljøverndepartementet ny strategi for friluftsliv i nærområdene. Her blir innføring av friluftsliv i lærerutdanningen løftet frem som et godt virkemiddel. Dette forslaget støttes av Den Norske Turistforening, og vi ser dette som den beste veien til å styrke friluftsliv i skolen.

Friluftsliv må læres! Som Norges største friluftslivsorganisasjon ønsker vi å bidra i dette arbeidet, men det er dere lærerne og skolelederne som må ta grep og satse på friluftsliv på egen skole.

Lykke til med oppstart av skoleåret!

Kommentarer er skrudd av for En bønn til lærerrommet

Naturen er den beste lekeplassen!

Vi vet ut fra forskning og undersøkelser både i Norge og andre land at barn og unges møte med naturen er av stor verdi. Det påvirker dem positivt både fysisk, psykisk, sosialt og sanselig. I Aftenposten sist lørdag, kunne vi lese at dagens barn og unge er mindre ute i naturen enn de var tidligere, særlig når det kommer til spontane og egenorganiserte aktiviteter. Både barnehagen, skolen, frivillige organisasjoner og andre har lett for å tilrettelegge og styre aktiviteten i for stor grad. Aktivitetene blir skapt ut fra de voksnes ståsted, behov og premisser.

Tidsklemma, organiserte aktiviteter og sterk konkurranse fra spennende innendørsaktiviteter foran skjerm forklarer mye av dette. Det er derfor viktig at foreldre, ansatte i skole, barnehager, frivillige organisasjoner og forvaltningen ser alvoret i situasjonen og gjør noe med det.

Naturen påvirker barna positivt både fysisk, psykisk, sosialt og sanselig.

Morgendagens lærere er dårlig skodd med tanke på å motivere og stimulere til fri lek og fysisk aktivitet i skolehverdagen. De får ingen opplæring i det å benytte naturen som læringsarena i ulike fag. Utdanningen deres er helt fri for obligatoriske fag knyttet til fysisk aktivitet og friluftsliv. Når vi vet hva aktivitet, naturopplevelser og lek gjør med trivsel, det sosiale miljøet blant barna, og hva det gjør med læringsutbytte og konsentrasjon, er det oppsiktsvekkende at dette ikke får større plass i utdanningen til disse studentene.

DNT tilbyr blant annet kurs for lærere, tilrettelagte hytter for skoleklasser og ulike aktivitetsdager i håp om at friluftsliv, fri lek og det å benytte naturen som klasserom skal få sin fortjente plass i skolehverdagen.

DNT er en av svært få frivillige organisasjoner som har hatt god medlemsvekst blant barn og unge over mange år. Gjennom tilbudet i Barnas Turlag legger vi vekt på turer i nærmiljøet, og den frie leken står sterkt! Mange trenger opplæring og motivasjon til å slippe barna ut både med og uten voksenfølge. Et viktig mål for oss er at familier, barn og unge skal bli kjent med sitt eget nærområde og gjøres i stand til å benytte dette til tur og aktivitet også utenom våre organiserte tilbud.

Kommentarer er skrudd av for Naturen er den beste lekeplassen!

Planløs natur

Nylig kom det en ny søknad til Norges Vassdrags- og energidirektorat om å bygge 10-17 vindturbiner på Filefjell, ved porten til Jotunheimen nasjonalpark.

Legomenn i fjorden II

Endringene i landskapet vårt skjer raskere enn noen gang. Brede veier skjærer gjennom landskapet og Monstermaster dominerer i horisonten. Slik det er i dag har ingen kontroll over hvordan det totale bilde av naturen vil se ut i fremtiden. Norge mangler en nasjonal landskapsstrategi som gir en oversikt over egen natur og som hindrer at vi mister verdifulle områder som er verdt å ta vare på.

Ingen plan

Nylig kom det en ny søknad i postkassen til Norges vassdrags- og energidirektorat. Vindkraftselskapet Zephyr ønsker å bygge 10-17 vindturbiner på Filefjell, ved porten til Jotunheimen Nasjonalpark. Fjellfolket fortviler – skal man virkelig ødelegge noe av det vakreste av norsk natur?

Søknaden om et nytt vindkraftanlegg på Filefjell aktualiserer de viktige avgjørelsene som NVE sitter med hver eneste dag. Hvert vindkraftanlegg påvirker utseende til naturen, dyrelivet og det biologiske livet som det blir bygget i.  Hvis landskapet endres er det umulig å endre det tilbake til slik det var, selv om vindturbiner fjernes en gang i fremtiden. Likevel har Norge har aldri kartlagt det totale landskapet. Regjeringen vedtok i 2001 at Norge skulle ta i bruke Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Målene er gode, konvensjonen sier vi skal verne, forvalte og ikke minst planlegge landskapet. 12 år etter avtalen er signert er Den Europeiske Landskapskonvensjonen fremdeles tomme ord i Norge. Det totale bilde – hvordan landskapet skal se ut og hvordan vi i fremtiden kan oppleve naturen – er det ingen som har kontroll over.

Vindkraftutbygging – den største trusselen

Vindturbiner gir store endringer i landskapet. (foto: Oddvin Lund)

Vindturbiner gir store endringer i landskapet. (foto: Oddvin Lund)

En stor økning i bygging av nye vindkraftanlegg er det som i størst grad truer den urørte naturen akkurat nå. Ved elsertifikatordningen eller grønne sertifikater, har Norge og Sverige forpliktet seg til å bygge ut 26,4 TWh ny fornybar energi innen 2020. Det tilsvarer strømforbruket til mer enn halvparten av alle norske husholdninger.  Den grønne energien vi skal produsere kommer uunngåelig i konflikt med det grønne. Til nå har Norge 26 vindkraftanlegg i drift, 47 nye vindkraftanlegg har fått konsesjon og det er kommet inn ytterligere 91 søknader.  De største vindturbinene som er planlagt er 198 meter høye, som er 80 meter høyere enn Oslo Plaza. Frem til hver eneste turbin kommer det brede veier. Samtidig blir stillheten i naturen erstattet med støy fra turbinen. I konsekvensutredninger til vindkraftanlegg som allerede har fått konsesjon brukes ord som « store tekniske inngrep som er vanskelig å skjerme» og «totalt endre landskapets karakter».  Likevel er det bare to søknader som har fått avslag på grunn av de store skadene de planlagte vindkraftanleggene hadde påført naturen etter at elsertifikatordningen ble innført.

Verdiløs natur

Å sørge for at Norge bidrar til en økt produksjon av fornybar energi er riktig og viktig.  Men det må ikke føre til at den unike naturen vår blir et stebarn. Naturen er en stor del av den norske identiteten. Landskapet er ikke bare naturen vi omgir oss med, det blir personlig for oss gjennom bruk, minner og kunnskap. Å gi en verdi til det norske bidraget innen fornybar kraft med tall og prosent er enkelt. En større utfordring er det å beskrive hva de norske naturopplevelsene betyr for samfunnet.  Forskning viser at naturen gir god folkehelse blant annet ved å redusere stress og psykiske lidelser og gir mer fysisk aktivitet. Nylig kom Folkehelsemeldingen, der Regjeringen anerkjenner friluftslivet som sterke partnere i folkehelsearbeidet. Det viktigste er likevel enkeltmennesketets subjektive opplevelse. Naturen lar oss få lov til å være liten i noe stort. Hans Børli, som blir kalt skogens dikter skriver: «Stillheten i fjellene kimer i ørene mine, jeg kommer liksom så nær meg sjøl at det nesten gjør vondt. Denne levende stillhet er en stor, dyp verdi. Vi kan være glade vi lever i et land hvor det ennå finnes rom nok, tonende lydrom av avstand rundt stillhetens klare tone.»

Ikke rom nok til alt

Det er på tide at regjeringen gjennomfører det vi forpliktet oss til i 2001, da Norge signerte Den Europeiske Landskapskonvensjonen. Den Norske Turistforening har nærmere 250.000 medlemmer over hele landet og naturen er viktig for dem. Et samlet landsmøte vedtok å sende et brev til Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell der vi oppfordrer regjeringen til å utvikle en nasjonal landskapsstrategi og at den innarbeides i all relevant politikk. Med en fullstendig oversikt over landskapet vårt kan vi sammen finne gode løsninger på hvordan fremtidens landskap skal se ut. De aller beste løsningene får vi når vi plasserer vindkraftanlegg der de er best egnet, samtidig som vi tar godt vare på naturen som vi er så glad i. For det vi er glad i, det verner vi om.

Kommentarer er skrudd av for Planløs natur

Felles regler for merking, skilting og gradering

Med en målsetting om å få hele Norge ut på tur satser nå Gjensidigestiftelsen og fylkeskommunene til sammen 40 millioner kroner. Pengene skal gå til merking og skilting av turstier og skiløyper nær der folk bor over hele landet og vil gi økt livskvalitet og bedre folkehelse for alle som tar stiene i bruk. DNT ønsker å bidra til å lykkes med dette og stiller hele sitt dugnadsapparat til rådighet.

skilt
DNTs hovedmål
DNTs hovedmål er å få flere ut på tur og DNTs medlemsforeninger har tilbud som retter seg mot hele befolkningen. Alle skal føle seg velkommen og det skal legge spesielt til rette for grupper som i dag ikke er kjent med tilbudet. DNT skal gjøre det lett for folk å bruke naturen og oppleve gleden ved det enkle friluftslivet.

DNT har en viktig samfunnsrolle
Det enkle og lite ressurskrevende friluftslivet i Norge, som fotturer og skiturer fra hytte til hytte, har lange tradisjoner i Norge. DNTs medlemsforeninger har gjennom sin lange historie etablert og driftet et nasjonalt nettverk av stier, løyper og overnattingssteder – nå også langs kysten og i skogsområdene rundt byer og tettsteder. Dette gir organisasjonen en spesiell rolle, og et spesielt ansvar, for videreføring av det enkle friluftslivet. DNTs medlemsforeninger har ansvar for rundt 18 000 km. sommerruter og rundt 7 000 km. kvistede vinterruter og alt arbeid foregår på dugnad. Som grunnlag for arbeidet med tilrettelegging, merking og skilting ligger Merkehåndboka.

Ny Merkehåndbok
DNT, Friluftsrådenes Landsforbund og Innovasjon Norge er nå i sluttfasen med en utvidet Merkehåndbok hvor ny mal for skilting, bruk av symboler og gradering blir inkludert i det allerede etablert systemet for tilrettelegging og merking. Disse organisasjonene har som mål at så mange destinasjoner, regioner, fylker, kommuner og organisasjoner tar i bruk den nye håndboka. Inntil håndboka er klar kan man laste ned de viktigste retningslinjene fra www.merkehandboka.no.

Merking av stier har tradisjonelt hatt som hovedformål å vise vei gjennom et turområde eller til et turmål for den jevne friluftslivsutøveren. Økt fokus på friluftsliv som folkehelsetiltak og tilrettelegging for ferdsel som en del av destinasjonsutviklingen i reiselivet, har utvidet behovet for et enhetlig system som omfatter alle brukergrupper. Et enhetlig system gjør det trygt for nye brukere av norsk natur, enten de har fått beskjed av legen at de trenger mer fysisk aktivitet, nylig er flyttet til nytt hjemsted eller de ferierer på et ukjent sted. I dag merker en rekke turistforeninger, lag, organisasjoner, kommuner, friluftsråd og reiselivsdestinasjoner turruter på fjellet, i skogen, langs kysten, i nærmiljøet og inn i byer og tettsteder. Ved å legge til grunn systemet i Merkehåndboka sikrer vi at viktige aspekter ved arbeidet blir ivaretatt.

Kommentarer er skrudd av for Felles regler for merking, skilting og gradering

Slå ring om naturen

Et leserinnlegg i  Fjell og Vidde nr. 2-2013 tok opp de store miljøinngrepene ved vindkraft. Nå har vi fått et nytt eksempel på den meningsløse og tilfeldige raseringen av vakker og sårbar natur som følger av Stortingets vedtak om en storstilt utbygging av vindkraft frem mot 2020:

I 1200 meters høyde på Filefjell, ved Tyinkrysset, planlegges det nå «monstermøller» over et sju kvadratkilometer stort område. Dette er et av våre vakreste og mest populære høyfjellsområder, med Fondsbu og Eidsbugarden i umiddelbar nærhet, på grensen til Jotunheimen nasjonalpark.

Turbinene vil rage 170-180 meter over bakken, godt synlige fra de fleste kjente 2000 metertopper i det sørlige Jotunheimen. De genererer en lavfrekvent støy som vil sjenere både dyr og mennesker i vid omkrets. Det skal bygges store anleggsveier, både mellom mastene og fra Tyinkrysset opp til området.

Stortinget har ikke laget noen samlet plan for utbygging av vindkraft. Utbyggingen er overlatt til private initiativ som vil rasere vakre Filefjell og ødelegge omegnens identitet og opplevelsesverdi.

Dette kan bli det første området i Nord-Europa som får et vindkraftverk på selve høyfjellet. Vi som er glade i naturen kan ikke sitte stille og la dette skje. La oss si et høyt og tydelig NEI!

Jeg synes det er trist at så mange er overmåte begeistret over utbyggingen av vindkraft og raseringen av vår vakre og verdifulle natur. Dersom man skal opprettholde målsettingen om utbygging av vindkraft, bør Stortinget i det minste fryse prosessen til man har laget en samlet plan, slik man har gjort for vannkraft.

Vindturbiner gir store endringer i landskapet. (foto: Oddvin Lund)

Vindturbiner gir store endringer i landskapet, slik som her på Vågsøy. (foto: Oddvin Lund)

9 kommentarer

Politisk støy om stillhet

Med sommer i blikket kan det være vanskelig å få øye på vinteren. Derfor er tidspunktet for kontroversielle endringer i motorferdsellovverket også ypperlig. I fred og ro kan miljøvernminister Bård Vegar Solhjell gjennomføre endringer i regelverket, som han paradoksalt nok selv er imot.

Det store flertallet ønsker ikke mer motorferdsel i naturen. Foto: Hilde L Magnussen

Det store flertallet ønsker ikke mer motorferdsel i naturen. Foto: Hilde L Magnussen

VIDEO: Se hvordan ulovlig snøscooterkjøring påvirker viktige områder for friluftsliv

Et viktig prinsipp brytes
Noen stående applaus får Solhjell neppe når snøen igjen legger seg. Alle undersøkelser viser at et klart flertall av befolkningen ikke ønsker å myke opp dagens regelverk. Likevel er det nettopp dette han gjør. For første gang åpner det ordinære lovverket opp for fornøyelseskjøring i områder sør for Nord-Troms, ved at det etableres tilførselsløyper fra norske grensekommuner til det svenske løypenettet. Dette opphever dagens prinsipielle skille mellom nytte- og fornøyelseskjøring. Kravene om å forlenge løypene til stadig nye områder vil helt sikkert komme, slik vi har sett i Finnmark og Nord-Troms.

Taler med to tunger
Men det stopper ikke der. Solhjel setter også i gang en forsøksordning der hele 40 kommuner gis mulighet til å etablere løyper for fornøyelseskjøring. Formålet med forsøket er å undersøke virkningene for naturmangfold, friluftsliv og folkehelse. Han tillater altså fornøyelseskjøring i grensekommunene, samtidig som han etablerer et forsøk for å undersøke hvilke konsekvenser en slik lovendring vil ha! Dette henger selvfølgelig ikke sammen. Dersom han er usikker på konsekvensene, må han selvfølgelig vente med å tilrettelegge loven for fornøyelseskjøring.

Forsøk, eller politisk kompromiss?
I tillegg til at et forsøk i 40 kommuner er overraskende omfattende, er det overraskende snevert hva som skal undersøkes. Det er en god tanke å undersøke de langsiktige virkningene av å tillate fornøyelseskjøring, men det er neppe mulig i et forsøk som varer i kun fire år. Et godt eksempel på dette er Vinje kommune, som er en del av den tidligere forsøksordningen mange hevdet var vellykket. Her er ulovlig kjøring nå blitt et så stort problem at enkelte grunneiere ikke lenger ønsker skuterløyper på sin eiendom. Dersom en evaluering ikke ser til områder hvor fornøyelseskjøring har vært tillatt lenge, som nord i landet og i Sverige, vil det være overraskende om det fattes konklusjoner om de langsiktige effektene.

Vi må tørre å vente på resultatene
Jeg blir overrasket dersom forsøket som nå settes i gang blir konkludert med å være vellykket, slik forutsetningene i det forrige forsøket ga rom for å hevde. Nå gjenstår det bare å se om en eventuell høyreregjering tør å vente på konklusjonene. Det burde de, av hensyn til friluftslivet.

Les vårt høringssvar her: Høring av lovendringer i motorferdsellovverket

Les kronikken «Den siste stille vinteren» som skapte debatt på NRK Ytring.

1 kommentar

Feiende flott for folkehelsa!

DNT jubler for ny folkehelsemelding! Jonas Gahr Støre beviser med denne meldingen at han ikke bare er en sykehusminister -han ser helheten. Under kan du lese DNTs innspill på Folkehelsemeldingen til Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Nå venter vi spent på resultatet i Statsbudsjettet for 2014!

folkehelsemeldingen

Den Norske Turistforening (DNT) ønsker Folkehelsemeldingen velkommen. Det er en positiv melding for folkehelsen, frivilligheten og friluftslivet. Vi takker for mulighet til innspill.

DNT er tuftet på frivillighet og er Norges største friluftslivsorganisasjon med over 247.000 medlemmer i 57 lokale medlemsforeninger. DNT fremmer et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv. DNT jobber for at alle, ikke bare medlemmene, skal få en helsefremmende livsstil. DNT inspirerer folk til å bli med gjennom opplevelser, fellesskap, mening og mestring, framfor et helsefokus. DNTs folkehelsearbeid har to mål: 1. Rekruttere og inkludere flere til våre eksisterende tilbud, og 2. lage flere, enkle tilbud i nærområdene der folk bor. For å lykkes samarbeider vi med lokale myndigheter som skoler, barnehager, barnevernsbarn, NAV, folkehelsekoordinatorer, samt andre frivillige organisasjoner som Røde Kors, innvandrerråd og Kirkens Bymisjon. Over halvparten av DNTs medlemsforeninger har inngått partnerskap med sin lokale myndighet. DNTs satsinger går hånd i hanske med Folkehelsemeldingen. Våre erfaringer fra dette arbeidet er:

  1. Frivillige kan ikke forventes å drifte frivilligheten- da dør den ut! Å rekruttere, organisere og vedlikeholde frivillige –og ikke minst igangsette og vedlikeholde samarbeid med kommuner og andre frivillige organisasjoner krever stillinger. DNT får svært lite midler til å organisere oss, sammenliknet med idretten og samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner.
  2. Det regner ikke turstier! Norge trenger flere merkede turstier fra alle utfartssteder og der folk bor. Dette krever imidlertid mye arbeid: avtaler med grunneiere, innkjøp av skilt, samt organisering av frivillige for å rydde/ skilte og merke turstiene. Turene må så legges tilgjengelig ut på Norges største turportal: UT.no.

DNT støtter følgende i Folkehelsemeldingen:

DNTs forslag til endringer:

 

Kap 7.3.1 Frivillighet som folkehelseressurs

Folkehelsemeldingen slår fast at «Miljøverndepartementet har flere støtteordninger for friluftslivsorganisasjonene, både driftsstøtte og støtte til konkrete friluftstiltak». DNT ber om at disse ordningene gjennomgås og styrkes. Miljøverndepartementet bruker i dag kun ca 2,57 % av sitt budsjett på friluftsliv. Friluftslivsorganisasjonene får lite driftsstøtte sammenliknet med andre frivillige organisasjoner som Norges Idrettsforbund og humanitære og andre samfunnsnyttige organisasjoner. Dersom vi skal bidra til å nå de ambisiøse målene i Folkehelsemeldingen må vi ha midler til drift. DNT garanterer at hver driftskrone vil gi mange frivillige fingre og mye godt folkehelsearbeid. DNT foreslår følgende komitemerknad: Komiteen ber regjeringen å styrke friluftslivsorganisasjonenes driftsstøtte sett i lys av Folkehelsemeldingens forventninger. Regjeringen bør vurdere å sidestille de frivillige friluftslivsorganisasjonenes driftstøtte med den driftstøtten Norges Idrettsforbund og humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner får.   

Med vennlig hilsen

 

Kristin Krohn Devold                                                             Lise Corwin

 

Generalsekretær                                                                     Folkehelsesjef

Kommentarer er skrudd av for Feiende flott for folkehelsa!

Verdier og makt i samfunnsdebatten

Norsk samfunnsutvikling fører til nedbygging av naturen, er dette nødvendig for velstand? Spørsmålet er oppe til debatt når Naturfilosofisk seminar går av stabelen 22. mai i Litteraturhuset.

Hvert år arrangeres det jevnlig naturfilosofiske seminar, der styringsgruppen søker å sette dagsaktuelle tema om natur og naturbruk på agendaen. I år mer aktuelt enn noen sinne!

Vann- og vindkraft
Denne gangen er det verdier og makt i naturdebatten som er sentrale tema for seminaret,
Flere av innlegg i årets seminar tar utgangspunkt i den omfattende utbyggingen av vann- og vindkraft som skjer nå. Lokalt er det stort engasjement for at denne utbyggingen skal skje på en mest mulig naturvennlig måte. Særlig vindkraftplanene som fremmes skaper konflikter rundt om i kommunene og debatten handler gjerne om hvordan vi skal forvalte «ubetalelige» verdier som landskapsopplevelse og biologisk mangfold. Disse verdiene setter skarpt opp mot økonomisk aktivitet og arbeidsplasser.

Rune Ripe
Skal urørt natur høre fortiden til?

Arbeiderpartiet og natur
Blant innlederne står blant annet Helga Pedersen fra Arbeiderpartiet. Hun skal snakke om APs verdigrunnlag og følgene for naturvern og vårt forbruk av natur. Det blir spennende å høre hvordan dette viktige tema blir presentert fra et regjeringsparti som sier ja til konsekvensutredning av oljeboring utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Andre innledere er blant annet Hans Kolstad som skal snakke om velferd må gå på bekostning av naturen og Sigmund Hågvar som har temaet «Det tapte landskapet: Hva gjør det med oss?»

Møteplass
Naturfilosofisk seminar ønsker å drøfte vårt forhold til naturen og til naturvennlig utvikling. Seminaret har til hensikt å gi mennesker med ulike tilnærminger og holdninger til natur og naturforståelse en møteplass for utveksling av ideer.

Ved å skape et tverrfaglig forum får vi belyst forskjellige sider ved forholdet mellom natur og kultur og de spørsmål om verdier og forvaltning dette reiser. Med deltakelse fra offentlig og privat sektor så vel som fra ulike organisasjoner, håper vi å bidra til en vårløsning for en kultur som er frosset fast på kollisjonskurs med naturen.

Seminarrekke
Naturfilosofisk seminar utgjør en seminarrekke med årlige møter. Bidragene fra de første fem årene er blitt publisert i «Naturfilosofisk årbok». Det første møtet ble avholdt på Turtagrø høsten 1995. Seminaret arrangeres på ideell basis. Arrangører av seminaret er styret i stiftelsen Naturfilosofisk seminar.

Påmeldingsfrist til Naturfilosofisk seminar er 15. mai på www.naturfilosofi.no.

Kommentarer er skrudd av for Verdier og makt i samfunnsdebatten

← Older posts Newer posts →