Slå ring om naturen

Et leserinnlegg i  Fjell og Vidde nr. 2-2013 tok opp de store miljøinngrepene ved vindkraft. Nå har vi fått et nytt eksempel på den meningsløse og tilfeldige raseringen av vakker og sårbar natur som følger av Stortingets vedtak om en storstilt utbygging av vindkraft frem mot 2020:

I 1200 meters høyde på Filefjell, ved Tyinkrysset, planlegges det nå «monstermøller» over et sju kvadratkilometer stort område. Dette er et av våre vakreste og mest populære høyfjellsområder, med Fondsbu og Eidsbugarden i umiddelbar nærhet, på grensen til Jotunheimen nasjonalpark.

Turbinene vil rage 170-180 meter over bakken, godt synlige fra de fleste kjente 2000 metertopper i det sørlige Jotunheimen. De genererer en lavfrekvent støy som vil sjenere både dyr og mennesker i vid omkrets. Det skal bygges store anleggsveier, både mellom mastene og fra Tyinkrysset opp til området.

Stortinget har ikke laget noen samlet plan for utbygging av vindkraft. Utbyggingen er overlatt til private initiativ som vil rasere vakre Filefjell og ødelegge omegnens identitet og opplevelsesverdi.

Dette kan bli det første området i Nord-Europa som får et vindkraftverk på selve høyfjellet. Vi som er glade i naturen kan ikke sitte stille og la dette skje. La oss si et høyt og tydelig NEI!

Jeg synes det er trist at så mange er overmåte begeistret over utbyggingen av vindkraft og raseringen av vår vakre og verdifulle natur. Dersom man skal opprettholde målsettingen om utbygging av vindkraft, bør Stortinget i det minste fryse prosessen til man har laget en samlet plan, slik man har gjort for vannkraft.

Vindturbiner gir store endringer i landskapet. (foto: Oddvin Lund)

Vindturbiner gir store endringer i landskapet, slik som her på Vågsøy. (foto: Oddvin Lund)

9 kommentarer til Slå ring om naturen

  1. Ann Myhre sier:

    Jeg har ingen kunnskap om akkurat dette fjellområdet, men jeg ønsker å være en motstemme og si at jeg synes vindmølleparker er veldig vakkert. Det er ingeniørkunst på høyt nivå, og når man står og ser utover sånne områder så ser man menneskers utrolige oppfinnelsesevne. I tillegg er det framtidsretta. Jeg har reist rundt i Portugal og sett deres fantastiske fjellområder der vindmølleparkene gir 25 % av nasjonens energi, og de er plassert mellom slott og festninger som er mange hundre år gamle – det er et fantastisk syn. Vi har ingen borger å sprite opp landskapet med, her i Norge, med vindmølleparkene i seg sjøl er i hvert fall halvgodt.
    De bråker veldig, så folk kan ikke bo i nærheten, men vi har så mye natur å ta av dette bør vi satse enda mer på.

  2. Bjørn Bråtveit sier:

    Hei Ann Myhre.
    Jeg skal ikke argumenter mot det på om vindkraft er vakkert, fordi det blir en subjektiv opplevelse som ikke lar seg diskutere.
    Men det jeg kan si noe om, er fakta om vindkraft og naturødeleggelser.
    Vindkraft er IKKE fremtidsretta, og den er totalt underlegen det som er vår leverandør av ren, fornybar og stabil elektrisitet, vannkraften.
    Naturen i kongedømmet Norge, er så vakker og variert i seg selv, at den har overhode ikke behov for å «sprites opp». Vår styrke og vårt varemerke må jo være det å kunne vandre i urørt natur og nyte stillhet, fred og ro. Fravær av menneskelige inngrep, og følelsen av det å være borte fra det urbane, er selve målet for meg når jeg er ute i naturen. Dersom våre naturområder skal «sprites opp» med vindturbiner og tilstøtende infrastruktur, vil de ikke lenger klassifiseres som naturområder, men nærmest som industriområder.
    Selv om vi har en del urørt natur igjen i Norge, så spiser menneskelige inngrep stadig mer av det. Gå gjerne inn på miljødirektoratet sine hjemmesider og søk på INON, så vil du kunne se hvor lite urørt natur det er igjen i Norge. Les og gjerne Sigmund Hågvar sin bok: Norsk natur- farvel ?
    At andre land i Europa har gruslagde stier, hvor du kan vandre mellom borger og kroer, drikke vin og spise ost. Overnatte med full pensjon, og få bagasje transportert til neste overnatting. Er sikkert en fantastisk opplevelse,, og noe jeg godt kunne tenkt meg å prøvd en gang. Men det får være andre lands satsningsområder. Vi har vår styrke i nettopp mangelen av dette.

  3. Alexander sier:

    En pinne med propell, vakkert! Deg om det. Er en propell koblet til en generator utrolig oppfinnsomt? Det er noe av den enkleste og simpleste prinsippet som finnes. At det er et enkelt prinsipp gjør jo ingen ting, men den svært ineffektive og variable kraften man får fra disse vindturbinene, gjør at de naturfragmenteringer og miljøødeleggelser vindkraften fører med seg, ikke står i forhold til det man får tilbake.

    Disse 25%ene i Portugal bør du sjekke opp nøyere. Det er forskjell på oppgitt kraftforsyning ved optimale forhold, og reel kraftforsyning gjennom et helt år. All vindkraft trenger tilsvarende back up-kraft, og ingen steder i verden har man lagt ned fossile kraftverk på grunn av vindkraft. I Tyskland bygges det kullkraft som aldri før, selv om landet er kledd med vindturbiner, som i seg selv har ført til store konflikter. I Norge har det vist seg at vindkraftverkene bare leverer mellom 25-30% av den oppgitte effekten utbygger hevdet i forkant.

    Her er forresten en storfugl som blir klasket i hjel av en av disse «vakre» vindturbine i Portugal, miljøkriminalitet spør du meg, men vindkraftbransjen slipper unna med den slags:
    http://www.youtube.com/watch?v=8NAAzBArYdw

    Og når levetiden i beste fall regnes til 20 år, kan vi virkelig lure på om det har noen hensikt. Bare i USA står over 14000 vindturbiner å råtner på rot etter endt levetid (en levetid som ikke ser ut til å bli noe bedre) Turbinbladene er av komposittmaterialer som ikke kan resirkuleres, og er i ferd med å bli et kjempestort miljøproblem, blant anntet i Danmark. Man ser i mange land oppbrukte vindturbiner som bare står der, for erfaringen er at ingen vil ta den enorme regningen det er å rydde opp etter seg. I fjellterreng er det enda verre, for her kan det være svært vanskelig å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige tilstand. Når det gjelder fjellnorge har vi mange borger og festninger, i form av vakre fjell. Særlig gjelder dette fjellområdet du ikke besitter kunnskap av.

    Dessuten finnes det ikke vindturbiner som er fullt ut konstruert for arktiske forhold lik det man finner på fjellet i Norge. Isingsproblematikk, som iskasting, og redusert effekt og økt slitasje er bare noen av problemene man vil komme til å få om man tillater bygging i høyfjellet. Dette har man store problemer med blant annet i USA og Canada, og i det meste av sist vinter sto et helt nytt vindkraftverk nediset i Canada.

    Man bygger ikke enorme vindturbiner på en fjelltopp i randsonen til Jotunheimen nasjonalpark! Slik ser området ut:

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=245274702270254&set=pb.243839589080432.-2207520000.1372931938.&type=3&theater

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=438758956198272&set=o.388092437954419&type=3&theater

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=438673849540116&set=o.388092437954419&type=3&theater

    Vindkraft er og blir en blindgate som vil koste oss dyrt.

  4. Paddy Hansen sier:

    Vi trenger på ingen måte disse turbinene. Det hele er miljøavlat og en stor bløff.

    Det er noen faktisk mener at slike faktisk gjør naturen vakrere/ mer interessant. Vel. De om det.
    Er omtrent like vakkert som en saftig kvise i et flott ansikt. Men hver sin lyst.

    Og selv OM det hadde vært fornuftig å bygge ut denne miljø-avlaten, er det jo helt fantastisk at der ikke finnes noen overordnet plan.

    Ser at turbiner kommer opp flere steder langs kysten nå. Det er vel bare én ting som kan beskrive det: Jævlig. Det er til å bli syk av å se disse fremmedelementene i den flotte kystnaturen.

    Hvorfor er der ingen miljøorganisasjoner som bruker tid på dette? Ser de ikke at de mister troverdighet mht virkelig miljøkamp når de ikke engasjerer seg mht «miljø-tiltaket» vindturbiner..?

  5. Håvard Melbye sier:

    Hei Paddy Hansen !
    Som saksbehandler for vindkraft i Miljøvernforbundet (NMF), vil jeg påpeke at NMF konseskvent i snart 10 år har kjempet mot vindkraftgalskapen. Som høringsinstans har vi skrevet høringsuttalelser for meldinger og konsesjonnsøknader, skrevet kronikker og debattinnlegg – og ikke minst «plaget» NVE og tiltakshavere på info-møtene NVE holder. Nå sist i Vang i Valdres den 26. april. Videre bistår vi en lang rekke lokale motstandsgrupper med info- og dokumentasjonsmateriell.
    På NVEs møter stiller som regel FNF og/ eller den lokale eller regionale avdelingen av Naturvernforbundet. Disse er – i motsetning til Naturvernforbundet sentralt (av enkelte kalt «Statens Naturvernforbund») – som oftest sterke motstandere. DNT stiller som regel også på NVEs møter . I Vang i Valdres deltok Oddvin Lund fra DNT sentralt. BRA !
    De øvrige såkalte natur- og miljøvernorganisasjonene glimrer med sitt fravær. Men med Bellona og ZERO i spissen, kjører de derimot kampanjer for vindkraft i form av seminarer og leserinnlegg. Her konsentrerer de seg om det visuelle, men unnlater å nevne at det er på bakken den aller verste raseringa skjer. Den kan ikke avbøtes, men vil være permanent fram til neste istid.
    Støy forbigås også «i stillhet». 4 X turbinhøyde viser seg langt fra å være tilstrekkelig bl.a. på Midtfjellet, Høg-Jæren og Lista. Rune Flatby, avdelingsdirektør for vind- og småkraft i NVE, påpekte på Bellonas seminar i mai at støy blir for lett behandlet i konsesjonsprosessen. Dette er jo litt gledelig. Men seksjonssjef Arne Olsen i NVE henviser til Klifs (nå Miljødirektoratet) utredning om støy. Denne ble foretatt i løpet av svært kort tid i fjor høst av det danske vindkrafteide konsulentselskapet Delta. «Kvaliteten» på utredningen kan kjennetegnes med deres «konklusjon» om fraværende helseplager pga vindkraftverk. Men det inngikk ingen lege i teamet som sto for utarbeidelsen … Personlig har jeg bedre tiltro til professor Henrik Møller og 70 andre professorer, doktorer (ikke «valige leger»), etc. som har alarmert om slike plager. WHO konkluderer jo også med at støy representeret et stort helseproblem. De er vel litt mere troverdige enn Delta ?
    Vil også benytte anledningen til å takke Alexander og Bjørn Bråtveit for solide og saklige innlegg.

  6. Sveinulf Vågene sier:

    Vi har hatt vindkraft i Norge i godt over 10 år nå og inntil nylig har vindkraft pga uforbeholden støtte fra myndigheter, politikere og miljøvernorganisasjoner som Bellona og Zero lenge hatt status som en hellig ku her til lands. Media har i mange år flommet over av kampanjejournalistikk fra disse kanter. Dersom man imidlertid løfter på dette propagandateppet og ser litt nøyere etter så finner man en helt annen realitet enn det som nevnte promotører ønsker at vi skal se. Blant annet så har det vært lite eller ingen oppmerksomhet omkring det faktum at videre utbygging av norsk vindkraft vil bidra til store helseskader og miljøforurensing i Kina. Dette på grunn av utvinning og raffinering av kritiske metaller til bruk i produksjon av dagens vindturbiner.

    De fleste vindturbiner i Norge hittil er bygd med girkasse, men i følge forskere ved NTNU begynner denne teknologien å bli ustabil ved turbinstørrelser litt over 2 MW (MegaWatt). Da må ny teknologi tas i bruk for å produsere de enorme vindturbinene på 3 MW og mer som fremover vil bli bygget på fjelltoppene her i Norge. Denne teknologien krever at det brukes store og veldig sterke permanante magneter i generatoren. Slike permanente magneter lages i dag ved bruk av metallet neodym som er en såkalt “sjelden jordart” med meget fordelaktige magnetiske egenskaper. Det brukes ca 300 – 350 kg sjeldne jordarter (hovedsaklig neodym) per installert MW. En moderne 3 MW vindturbin vil derfor forbruke ca. ett tonn neodym.

    Kina har 97% av verdens produksjon av neodym og det meste av råmaterialet utvinnes i Baiyun Obo og foredles i Baotou, begge i Indre Mongolia. Kina har oppnådd monopol fordi de produserer neodym billig uten å stille nevneverdige miljøkrav. Det vil neppe overraske mange at dette har medført at neodym og andre sjeldne jordarter her produseres under de mest gruverdige miljøforhold med enorme utslipp av flussyre, svovelsyre, svoveldioksid, giftig støv og gasser til luft og vann. Radioaktiviteten i avfallet fra foredlingsprosessen er over 10 ganger høyere enn i omgivelsene. Syv millioner tonn slagg og surt spillvann fra foredlingen dumpes årlig uten videre i en slamsjø som etter hvert har blitt 10 km bred. Den har oversvømt tidligere jordbruksarealer og innbyggerne bor nå ved bredden av en giftig innsjø. Et studie utført av kinesiske myndigheter dokumenterer at dette har medført høye konsentrasjoner av kreft, osteoporose, åndedrettsykdommer, høy dødelighet og mange andre plager for de som arbeider i eller bor ved raffineriene i Baotou. Baotou står forøvrig på Deng Fei´s etter hvert verdensberømte kart over kreftlandsbyer i Kina.

    Det er et stort paradoks at vi her i Norge er i ferd med å kjøpe oss et grønt alibi ved å bygge ut vindkraft og derved vil bidra til store miljø- og helseskader i Kina. Dette er mange ganger verre enn oljesand i Canada og det er vanskelig å la være å undre seg storlig på hvorfor ikke våre miljøvernernorganisasjoner roper ulv om dette.

  7. Joar Guttormsen (@joar79) sier:

    Nei, la oss heller importere dyr skitten kraft fra Tyskland som fyrer med kull. Eller la oss fyre med olje her hjemme. Mye bedre!

  8. Andreas sier:

    Jeg er for vindkraft og utnyttelse av naturressursene. Man kan jo ha store vindmølleparker enkelte steder; det vil ikke rasere all den fine naturen vår uansett.

  9. vera ingunn moe sier:

    Jeg er enig med kommentaren om at vindkraft er vakkert. Jeg synes man skal ivareta naturmangfold og plassere turbinene mest mulig skånsomt. Mange overdriver både størrelsen og synligheten. Det har vært turbiner uten girkasse i Norge i snart 10 år, på Utsira fra september 2003. De største turbinene er ment til bruk til havs og de aller, aller største er ca 160 m høye innklusive vingespiss. Det er størrelsen på vingene som gir mye strøm. I Norge har vi et perfekt vannkraftsystem til å utjevne vindkraften. Det er skifergassen i USA som medfører lavere kullpris og økt bruk av kull i Tyskland. Der er det enda mindre effektive (20%) solkraften som koster og gir mye kraft midt på dagen på fine dager. Det er installert over 32 GW solenergi. Det er både kostbart og ikke like effektivt. Og det krever reservekraft, og det billigste er for tiden kullkraft.