På gjengrodde stier

Grønne fotavtrykk fremmer grønn vekst. Men stiene bygges ned fordi kommunene ikke har oversikt over hvor de er. Derfor må vår grønne infrastruktur kartlegges.

Stinettet i Norge er omfattende. På fjellet står DNT for brorparten av de merkede stiene, og langs kysten og i byer og tettsteder er det også stadig flere stier som merkes av kommunene og DNT. Reiselivet har de siste årene også merket et stort antall stier, i tillegg til et mangfold av lokale initiativ. Bare for å nevne noen. Dessuten finnes det en mengde stier som ikke er merket, særlig nær der folk bor.

Dette høres jo bra ut. Stiene ligger der og stadig fler blir merket! Men alt er ikke rosenrødt. Årsakene til det er mange. En av årsakene er kunnskapsmangel i kommunal arealforvaltning.

For å unngå nedbygging av stier må kommunene vite hvor de er. Foto: Julie Maske

Kunnskap forhindrer uheldig utbygging
De færreste av oss følger med på kommunal byggesaksbehandling, og i det stille er vedtak fattet og gravemaskinen på plass. Plutselig står det en husrekke der stien tidligere begynte, og lufteturen etter jobb er ikke like lett å ta fatt på som før.

En undersøkelse om kommunenes bruk av temadata viser at eksempelet ikke er utenkelig. Nærmere 60 % av norske kommuner benytter faktisk ikke kunnskap om turstier når bruken av arealene skal bestemmes. For skiløyper og barnetråkk er tallene enda dårligere. Dessuten er datasettene som eksisterer svært ufullstendige. Som regel er det kun en liten del av det totale sti- og løypenettet som er kartlagt.

Grønn infrastruktur bidrar til grønn vekst
Friluftsliv bidrar til høy livskvalitet for svært mange mennesker. Det er det vanskelig å være uenig i. Når vi samtidig vet at syv av ti inaktive ønsker å bli aktive gjennom friluftslivsaktivitet og at de aller fleste av oss følger stien når vi er på tur, sier det seg selv hvor viktig denne infrastrukturen er for samfunnet.

Kunnskap koster penger
Selv om samfunnsnytten av friluftslivsaktivitet åpenbart er svært høy, ser det likevel ut til å være en lang vei å gå før kunnskapen om den grønne infrastrukturen samles. En rapport fra Kartverket viser at det fortsatt er uvisst når midler til en slik kartlegging er på plass. Det blir spennende å se om vår nye miljøvernminister er en større friluftslivsentusiast enn vår forrige SV-minister. Svaret vil komme i oktober. Da skal statsbudsjettet for 2013 legges fram.

En kommentar til På gjengrodde stier

  1. HÅvard Sørli sier:

    Denne kartleggingen trenger ikke koste veldig mye penger. La oss slå sammen de ressursene som finnes i dag, så er mye løst ganske raskt.

    Kartverket, kommunenes kart avdelinger sammen med miljøene rundt, O-lagene, Openstreetmap [1], Geocaching og forskjellige treningsnettverk/trengingsdagbøker har disse dataene. Vi må bare får samlet alt i kart lag, med en lisens som oppfordrer til fri bruk og gjenbruk.

    Dersom dette gjøres kan vi få åpne kart med mange forskjellige lag av informasjon til forskjellig bruk. De kan forskjellige lagene får betydelig flere øyne til å finne feil og være med på og rette de opp. I en planprosess vil det da være mulig å publisere planene som en plan lag integrert med resten av kartet. (Dette vil igjen gjøre det veldig synlig om en sti blir bygget ned. Det vil tilogmed være mulig å legge inn varsling dersom en byggesak berører en sti, eller et området som har betydning for et lokalmiljø.)

    [1] http://www.openstreetmap.org/