Økt skuterkjøring blir ingen suksess

I et representantforslag mener Høyre sin stortingsgruppe at motorferdselloven må endres slik at kommunene får økt myndighet ut over hva de har i dag. De hevder at forsøket med lokal forvaltning av snøskuterløyper ble en suksess, fordi alle delmål helt eller delvis ble innfridd. I energi- og miljøkomiteen sin innstilling til forslaget mener Høyre og Fremskrittspartiet at alle kommuner som ønsker å åpne for rekreasjonskjøring skal kunne vurdere det.

Hvor er egentlig logikken i at loven bør åpne opp for nye kjøreformål? Undersøkelser viser det motsatte. Vi ønsker ikke en oppmyking av dagens regelverk. En undersøkelse av Synovate i 2010 viste at 67 % av befolkningen ønsker at dagens regler opprettholdes eller strammes inn ytterligere. Nationen sitt distriktsbarometer  fra januar i år viser det samme.

Motorferdselloven bør ikke åpne opp for rekreasjonskjøring med skuter.

Motstand mot fornøyelseskjøring også på bygda
Ikke overraskende er det folk fra byer og tettsteder som er mest imot. Men på landsbygda er det faktisk heller ikke et flertall som ønsker å gjøre det enklere å kjøre skuter. Dette er interessant, for forsøket der kommunene fikk mulighet til å åpne opp for nye kjøreformål viser at den totale støy- og trafikkbelastningen økte totalt sett. Dette fremheves faktisk som et hovedfunn i en kronikk av forskeren med ansvaret for evalueringen. Hvorfor er forsøket da en suksess?

La naturen være en støyfri sone!

Noe av forklaringen på hvorfor skuterbruken øker selv om flertallet ikke ønsker det finner vi svar på i samme utredning. Ett av delmålene var å sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser, noe som faktisk ble oppnådd. Men det var velorganiserte interessegrupper som hadde størst innflytelse. Ett annet delmål var mer demokratiske prosesser, noe som også ble oppnådd. Men natur- og friluftslivsinteressene var ikke godt nok organisert på lokalt nivå til å nå fram.

Flere har fremhevet at forsøket medførte mindre ulovlig kjøring, men «glemmer» å nevne årsaken til dette. Når tidligere ulovlig kjøring gjøres lovlig, blir det åpenbart mindre ulovlig kjøring. Det eneste delmålet som kan sies å være oppfylt er en mer effektiv saksbehandling, fordi ansvaret ble delegert.

Jeg har faktisk store problemer med å forstå hvorfor evalueringen skulle tilsi at motorferdselloven bør åpne opp for rekreasjonskjøring, slik Høyre og Frp ønsker. At alle delmål i et forsøk er helt eller delvis innfridd, er langt i fra ensbetydende med suksess.

6 kommentarer til Økt skuterkjøring blir ingen suksess

  1. Gunnar Skivik sier:

    Dette høres fornuftigt ut, la det bli strengere med motorisert ferdsel i utmark/fjellet. Dette gjelde ikke bare skuter, men også «atv» kjøring. Jeg for min del blir rett og slett irritert og forarget når jeg er i fjellet og turidyllen blir avbrytt av totalt unødvendig motorstøy, er mer enn nok støy i hverdagen om en ikke også skal ha den med seg når en tar seg en tur til fjells.

  2. matz jenssen sier:

    Meget skuffende at Høyre og FRP går inn for rekreasjonkjøring m skuter. Å regulere skuterkjøring til et forsvarlig nivå i vår storslåtte natur blir som å oppheve tyngdekraften, det lar seg rett og slett ikke gjøre. Jeg hadde for endel år tilbake en skremmende opplevelse i Setedalsheiene nær Valle. Det var i vinterferien ,jeg var på langtur,og jeg hadde hatt den utsøkte glede å ha fjellet og naturen for meg selv iflere dager. Så , midt ute på et svært vann hørte jeg en merkelig rumling i det fjerne og fikk etterhvert øye på en lang rekke skutere som kjørte om kapp side om side, retning meg. Jeg talte 19 skutere, de kom mot meg i svimlende fart. Et slags «chicken» spill utspant seg så hvor poenget var å snitte meg uten å slå av farten. De hadde kilometervis med plass, men cluet var å snitte meg.Leken fortsatte så ved at de konkurrerte om hvem som kunne kjøre lengst opp i en bratt fjellside i nærheten. Det satte en støkk i meg. Skutere i vår frie natur? Et rungende NEI!

  3. Torkjell Haugen sier:

    Jeg tror det er plass både til scootere og skiløpere i den norske naturen. Videre mener jeg at man ekskluderer mange ved å ha så strenge regler som vi har i Norge. Nyere scootere er mer støysvake og forurenser mindre en eldre scootere. I Sverige har de en litt annen filosofi og der fungerer det bra. Vi liker jo å sammenligne oss med de så hvorfor ikke i denne saken også. Det kunne vært naturlig her i Norge også å opprette egne scooterløyper. Jeg vet nok at mange i DNT ikke deler mitt syn, men det kan jeg akseptere. Jeg kommer selv fra en fjellbygd hvor scooter er et naturlig fremkomstmiddel for mange i næring og har akseptert at den er endel av bilde på fjellet. Det som irriterer meg er at det kommerfolk fra mer sentrale strøk av landet 2 til 3 uker pr år og da skal disse legge premissene på hvordan utmarksmotorferdsel skal foregå. Og mange av de samme klagene treffer du igjen i Oslofjorden med raske skjærgårdsjeeper, og det er helt naturlig da og feres på sjøen i motorredskap. For de er vel ikke av den oppfatning at de skulle svømt for å komme seg frem på sjøen. Det å bruke scooter i fjellet er en like stor rekreasjon som å bruke motorbåt på sjøen. Og jeg mener det er mulig å få til!

  4. Tilbaketråkk: Den siste stille vinteren | Naturopplevelser for livet

  5. Halvor Bergskås sier:

    Kommunal naturrasering og norsk miljøtroverdighet

    I mars skal Stortinget behandle et forslag fra Høyre og FrP om liberalisering av motorferdselloven som skal gi kommunene anledning til å anlegge traseer for fornøyelseskjøring med snøscooter.Dette er en sak som kan gi langt alvorligere følger for norsk natur enn monstermaster i Hardanger og mange andre inngrep som påkaller publikums interesser. Alle behov for nødvendig transport i utmark er i dag ivaretatt ved eksisterende lov. Vi bor i et land der det er vanskelig å komme mer enn noen få km vekk fra en vei. likevel ivrer Høgre og Frp for å åpne for rasering av de siste rester av norsk natur, i ren forlystelse.
    Mang tror vi har motorferdselloven utelukkende for å skape fred og ro for turfolket. Det er ikke slik. Loven er hovedsakelig til for å bevare natur og biologisk mangfold. Hvilke skader motorisert ferdsel medfører behøver ingen debatt. Det er noe vi VET gjennom omfattende forskning og massiv erfaring. Det finnes knapt en flekk på kloden der vi mennesker har kommet til på en lettvint måte, som ikke har fått erfare dette. For de som ønsker å se dette med egne øyne trenger bare en tur til indre Troms for å se på søppeldyngene rundt pilkehullene på avsidesliggende fiskevann, som et lite eksempel.
    Erfaringene etter en prøveordning med noen lovlige snøskootertraseer menes å være gode med hensyn til å redusere ulovlig kjøring. Selvfølgelig er de det. Gjør man kriminalitet lovlig så blir jo kriminalstatistikken fin . Kanskje Høyre og FRP vi prøve dette på en «trase» i Oslo. Hva med å gjøre småkriminalitet og lettere skadeverk lovlig i en bydel? Antall lovbrudd går garantert ned.
    Det er antall scootere som avgjør skadevirkningene. Ingen snøscooter blir anskaffet uten en hensikt om å bli brukt utenfor vei, og det er mulighetene for bruk som avgjør antall anskaffelser. Med økningen i antall scootere de siste årene, selv uten noen liberalisering av loven, så kan vi bare ane virkningene på norsk natur om det fremlagte forslag blir vedtatt.
    Kommunalt ansvar?
    For alle som kjenner lokale forhold og pressgruppene i denne problematikken i norske utkantkommuner, vet at økt selvstyre vil medføre nærmest frislipp av snøscooterinteressene. De som mener at trafikken vil holde seg til traseene i fremtiden etterhvert som motorisert ferdsel alminneliggjøres, kan umulig ha kjennskap til holdningen til dette i bygdenorge. Det må være lov å stille spørsmål om små interessegrupper bør være førende i en så viktig sak for det norske folk og fremtidige generasjoner.
    Norsk troverdighet
    Denne saken står og faller foreløpig på den rødgrønne regjeringen, og vil være en ny pekepinn i norsk synkende miljøtroverdighet. I 11-12 år ble det kjempet for å få værnet et lite» skogholt» av de siste urørte Norske skoger, Trillemarka. Noen år senere hørte vi Stoltenberg bringe Norge til topps som miljønasjon ved å dele ut milliarder til regnskogvern. Ofrer vi nå en ny bit av norsk natur av ren forlystelse, da bør vi stille spørsmål om regnskogmilliardene først og fremst er en døråpner for norsk industri i korrupte land med mye regnskog, fremfor oppriktig miljøhensyn.