Landskapspolitikk i fritt fall

Veksten i Miljøverndepartementets budsjett fortsetter også i 2012, men ser ikke ut til å ha fått betydning for hvordan departementet følger opp ansvaret som forvalter av våre felles landskapsverdier.

Vindturbiner gir store endringer i landskapet. (foto: Oddvin Lund)

Mange av de kvalitetene vi verdsetter i friluftslivet bestemmes av hvordan vi opplever landskapet. Friluftsliv dreier seg nemlig ikke bare om aktivitet, men også om naturopplevelse. Hvordan landskapet forvaltes har derfor svært stor betydning for friluftslivet både i dag og for fremtidige generasjoner.

Men disse landskapsverdiene er nå sterkt truet på grunn av en massiv satsing på vind- og vannkraftutbygging. De politiske ambisjonene er faktisk så store at vi innen få år vil kunne se svært omfattende – og ikke minst irreversible – endringer, særlig i kyst- og fjordlandskapet.

Retningslinjene for lokalisering av vindkraftanlegg skal ta hensyn til landskap som er sjeldne i nasjonal eller internasjonal sammenheng. Problemet er bare at fortsatt ingen – etter fem år – er i nærheten av å vite hvilke landskap dette er. Miljøverndepartementet utvikler nå kriteriene som skal gjelde ved kartlegging av landskapstyper, og det antas at det minimum vil ta 10 år før hele landet er kartlagt. Først etter dette kan landskapene verdisettes. Innen den tid er det en stor sannsynlighet for at mange av våre flotteste landskap allerede er nedbygd.

En tydelig og offensiv landskapspolitikk burde vært på plass for lenge siden, og årets budsjett gir dessverre lite håp om endring. Snarere tvert imot. Må virkelig naturen raseres før vi forstår hvilke unike landskapsverdier vi en gang hadde?

13 kommentarer til Landskapspolitikk i fritt fall

  1. Meget godt spørsmål som stilles her. Et landskap er ikke det samme med strømmaster igjennom og at den eneste plassen å se en majestisk foss er på et av de nasjonalromantiske maleriene på Nasjonalgalleriet.

  2. Jan Olav Nybo sier:

    Veldig gode poeng her. Det er meiningslaust med nedbygging av sårbar og verdifull natur for å produsere meir strøm når sparepotensialet er svært stort og Norge samtidig har overskot av kraft.

  3. May-Lynn Osland sier:

    Hei!
    Du skriver om ikke irreversible landskapsendring. Nå kan jeg ikke tale for vasskraftverk, men vindkraftanlegg er vertfall irreversibelt. Der er det muligheter for at vindmøller kan fjernes etter endt kontrakt, og muligens før også. Selv etter de er kommet opp. Veiene som er laget i terrenget er kjempe flotte grusveierveier som lett kan dekkes til igjen om ønskelig. Veiene gir også mulighet for at folk med fyfiske hemninger som aldri hadde kommet seg opp i naturen ellers nå har/får en mulighet. Rullestoler kan trilles, og eldre folk kan gå på veine, og samtidig være ute i naturen. Vindmøllene er ikke noe man setter opp for gøy, eller for at grunneigerene skal tjene mye penger på de. For sant skal sies, så mye penger er det ikke snakk om for grunneiere. Største inntekten er det kommuner med eigendomsskatt som får, men det gir jo bare tilbake til befolkningen i kommunen. Det er mest fordi vi tenker fremmover og synes vindkraft er et bedre alternativ enn atomkraftverk og denslags. Håper å gjøre noe bra for kommende generasjoner og ikke bare tenke på oss selv her og nå. Vindmøller nå er så godt som stillegående, de sjenerer ikke terrenget. Og en blir ikke syk av at de står der heller. Og vindmøller gir 2-3 årsverk der parkene kommer opp. Det er jo bra, vertfall på kysten i de små bygdene som allereder sliter med fraflytting. Det kan gi barn i barnehagene og en fremtid. Jeg forstår at folk er skeptiske, men når dyr kan beite under vindmøller uten fare. Fuglebestander som blir påvirket har kommet sterkt tilbake etter litt tid. Motstandere har rett ogslett ikke tenkt på mer enn at det sjenerer terrenget og dem selv. Hva med å tenke annerledes og se mulighetene med det, og ikke tenke på bare seg selv?? Men se det i et litt større perspektiv. Kanskje gjøre det til en attraksjon istede, og på den måten på flere ut i terrenget og naturen?? Er det ikke det som er saken her?? At naturen skal være for alle? Og naturen er jo der i beste vellgående selvom det står noen vindmøller der. Det kan ikke være feil når Danmark, Nederland, Marokko og mange fler land satser stort på dette. En må se fremmover og ikke være redd for forrandringer som kan være til det bedre. Der igjen er jeg heller imot vasskraftvek som legger vann brakk og faktisk ødelegger faunaer og dyrebistander. Det har jo vert utprøvd over lang tid.

  4. Jarle sier:

    Dette er det etter mitt syn på ett svar på: Utmark må eies av noen andre enn Staten. Om f.eks. DNT hadde eierskap til store utmarksområder så kunne DNT forvalte de slik de syns var best.

  5. toveto@gmail.com sier:

    Først når fornybar energi prioriteres på bekostning av olje, har vi håp om å stanse klimaendringene. Vi trenger oljebransjens kunnskap om å lage vindmøller eller bore etter jordvarme. Her må fokus ligge! Inngrep i naturen liker vi ikke, men alternativet er så alvorlig at vi bør lære oss å like litt mer, se ting anderledes enn før. Oljesektoren må utkonkurreres, klimaet vil ikke tåle at vi bruker opp all olje i verden… da går vi adundas mens vi diskuterer detaljer om master og vindmøller.

  6. Bjørn Bråtveit sier:

    Hei
    May-Lynn Osland beskriver en virkelighet som jeg ikke kjenner meg igjen i.
    Vindkraftanlegg som planlegges her i Sandnes kommune skal ligge på fjell, og det skal sprenges gjennom knauser og berg for å få frem veier. I tillegg må det opparbeides en oppstillingsplass for heisekran som kanskje blir på 10x 40 meter. Det sier seg selv at dette er prosesser som ikke er reversible. Veiene som du beskriver som om det skulle være koselige turstier er 5 – 6 meter brede.
    Det er mange tilrettelagte naturområder her i Rogaland, og det skulle være helt unødvendig å ødelegge mer natur for at flere skal få adgang til turområder.
    Og ja grunneigere tjener store penger på å få vindmøller satt opp på sin eiendom ( opp mot 300 tusen i året for de med størst eiendom) det er helt klart det største motivet for mange.
    Hadde vi hatt underskudd på kraft i Norge, og import av kullkraft var viktig for oss skulle jeg ikke vært motstander av å ofre mer natur. Men i normalår er Norge netto eksportør av ren fornybar vannkraft, i tillegg er ENØK potensialet stort her i landet. Trengs det mer kraft i Norge har vi mye å gå på, men ser en på det som er igjen av inngrepsfri natur (INON) så finner en ut at vi må spare på det som er igjen.
    Argumentet om at vi må «hjelpe» andre land i europa med å nå sine fornybarmål, og derfor trenger å bygge ut her i Norge er jeg uenig i. Det er urealistisk å eksportere elkraft lenger enn til nordvest europa pga effekttap over lengre strekninger. Og det samme området har selv gode vindforhold som kan bygges ut. Hvorfor skal vi ofre urørte norske friluftsområder, når Frankrike, Nederland, Danmark mm satser selv på offshore vindkraft. Og det er en grunn for at disse landene som har lang erfaring med vindkraft, satser offshore. Konfliktnivået er for høyt til lands

  7. karl andreas knutsen sier:

    Hei!
    Det er på tide at DNT tar styringen av kampen mot landskapsødleggelsene som vindkraftanleggene medfører. Det er DNT sine medlemmer som utøver friluftslivet som får «sine» områder rasert med 150m høye master med roterende propeller på fjell og langs kysten. I område etter område langs kysten og innlandet blir det nå planlagt nye prosjekter, som vil bli synlige i mils omkrets. Rogaland fylke var det første fylket med en plan for vindkraft. Hva skjer? Søknad etter søknad glir gjennom NVE, som denne ikke eksisterer! Fylkestinget, som har vedtatt planen gir etter for utbyggingskreftene og godkjenner prosjekter, som har blitt katogorisert som NEI-område. Hva med all den innsats som organisasjonene har lagt ned i frivillig arbeid i disse planene?
    Når det gjelder Mary-Lynn Osland sin kommentar får den stå for hennes mening, men har hun vært og sett et slikt anlegg? Det har jeg, og jeg er skremt av hvordan utbyggerne går frem!
    Gjør som de andre landene i Europa, bygg turbinene til havs dersom Norge absolutt skal være med på denne galoppen. Norge har all den ekspertise på offshore aktivitet. Skipene er der, verkstedene er der, kompetansen er der, så sett igang. Den flytende turbinen utenfor KArmøy har vist seg å være både driftssikker og leverer mer kraft enn tenkt.
    Når det gjelder krafteksport og inport, så er det kraftbransjen som får råde arenaen med informasjon. Saklig informasjon må på agendaen fra DNT, slik at både folket og politikerne får riktig info.
    Takk så langt!

  8. Kjartan Askim sier:

    DNT er ikke motstander av all utbygging av fornybar energi. Det er viktig å få fram. Derimot mener vi det i dag foregår utbygging i områder som helt klart burde vært skånet. Vektleggingen av friluftsliv og landskap er altså lavere en hva DNT mener den bør være.

    Og jeg er helt enig med deg Karl Andreas. DNT har en viktig rolle i å få frem informasjon om konsekvensene av den enorme utbyggingen som nå skjer, og ikke minst om hvilke alternative løsninger som kan velges for å unngå uønskede naturinngrep. Her må vi nok bli enda flinkere, og forslag tas imot med takk.

  9. Geir Ove Olsen sier:

    Vindkraftverkene er et groteskt sjansespill med Norges natur, med vår identitet og den norske kulturen. Aldri før har vi ødelagt så mye natur og så mange landskap og så mange menneskers livskvalitet på en gang. Investorer og særinteresser har fritt spillerom til å forsyne seg med det beste av norsk natur uten at noen av de andre viktige samfunnsinteresser blir tatt hensyn til. Når man vil bygge et vindkraftverk trenger man ikke utarbeide noe samfunnsregnskap som viser de totale kostnader/konsekvenser for viktige sammfunnsverdier. Man trenger heller ikke forholde seg til noen helhetlige planer eller vurdere samlede vikninger av alle anleggene i urørt natur. Videre trenger man ikke gjøre noen vurderinger i forhold til andre plasseringer eller andre måter å skaffe den samme strømmen på selv om man vet at vindkraft i urørt norsk landskap er noe av det aller minst effektive i forhold til klimaproblematikken. Videre så finnes det ingen kopling til reduksjon av CO2 ved denne raseringen av norsk natur og friluftsliv. Det vi vet er at det biologiske mangfoldet blir sterkt skadelidende når naturen fragmenteres og blir borte, særlig gjelder dette i tider når klimaet endre.
    Den aller største utfordringen vi står overfor idag er nedbygging og forurensning av våre siste rester av urørt natur. Med dette bakteppet er det altså at man nå aksellererer nedbyggingen og ødeleggelsen av disse verdifulle naturområdene våre som også våre etterkommere er avhengige av.

  10. EHM! sier:

    May-Lynn Osland : Du er så TOTALT på vilspor som det går an å komme. Det er MER ENN NOK «koselige» veier å gå på for syke og gamle. Det blir til slutt MEGET eksotisk å komme til områder UTEN vindmøller.
    Vindmøller er å gå baklengs inn i framtida. Det kommer en ny vei, og en ny vei til og en ny vei til, og det blir INGEN veiløse områder igjen. Det blir sånn bit for bit at det ikke merkes SKIKKELIG før det er for seint. Masse sprenging, drenering, og viene er opp til 10 meter breie med kabler osv.
    «Koselige turstier» du liksom. Den var god.
    Så skriver du om årsverk osv. Det er jo det lat dreier seg om. PENGER!! INGEN utbyggere tenker EGENTLIG på klima. De tenker BARE penger, selv om de sier noe annet.

  11. EHM! sier:

    PS.
    Svært og meget enig med bl.a. Geir Ove Olsen, Bjørn Bråtveit, karl andreas knutsen …

  12. Emily Halvorsen sier:

    EHM, du har helt rett. Vi har mer enn nok grusveier der turbinene planlegges og bygges. Det er der folk bor at en trenger mere variert tilgjengelighet. Og turbinene plasseres jo ikke der. Jeg skulle helst sett turbinene plassert i allerede utbygde industriområder. Hvorfor ikke ha dem langs motorveiene? Kanskje det er fordi de faktisk kan være farlige? Rapporter fra vindkraftindustrien i Storbritannia viser mange alvorlige og mindre alvorlige ulykker og faremomenter de siste årene. Noen involverer brukne rotorblader, andre eksplosjon av motor. Dette er tema som industrien i Norge ikke er like åpne om og som media ikke forfølger.