Hva vil vi med fjellene?

Naturvern og næringsutvikling kjemper ofte om de samme arealene. Når enighet skal oppnås er det fort friluftslivet som må vike plass.

Fellesløsninger bidrar til at fjellene består som et felleseie.

Om ikke lenge skal miljøvernminister Bård Vegar Solhjell avgjøre utfallet av regional plan for Rondane og Sølnkletten. Planen er en av 7 i arbeidet med å fastsette nasjonale grenser for villreinens leveområder og retningslinjer for bruk. Den ligger på ministerens bord fordi kommunene vil bygge hytter der det i dag lever villrein, noe fylkesmannen ikke kunne akseptere.

Problemstillingen er velkjent. Fylkesmannen viser til vårt internasjonale ansvar for å ivareta villreinen, mens kommunene mener lokal næringsutvikling er vel så viktig. Utfallet blir gjerne at begge parter får sin del av kaka. Kommunene får fortsette hytteutbyggingen, men må holde seg unna de viktigste villreinområdene. For å bøte på skadene kanaliseres ferdselen bort fra de mest sentrale fjellområdene.

DNT har ved flere anledninger gjennomført endringer på hytte- og rutenettet. Seinest for ett år siden da flere T-merkede stier ble lagt ned i Rondane. Ønskene om flere tiltak er mange. Direktoratet for naturforvaltning mener blant annet at 10 av 11 DNT-hytter innenfor planområdet ikke bør gis mulighet for kapasitetsøkning.

I kampen mellom naturvern og lokal næringsutvikling er det fort friluftslivet som ofres. Er dette den utviklingen vi ønsker?

Friluftslivet har mulighet til å ha en sentral plass i et bærekraftig samfunn. Men skal friluftslivet få denne rollen må naturopplevelsene være tilgjengelig for alle, ikke bare for de med tilgang på en privat hytte. Skal fjellene fortsatt være et felleseie må derfor fellesløsninger – som både er mindre areal- og energikrevende – prioriteres i pressområder som dette. Det er både god friluftsliv, naturvern- og folkehelsepolitikk.

Vårt brev til miljøvernministeren om denne saken kan du lese her.

Det er stengt for kommentarer.