← Older posts

Energipolitikken: La kunnskapen bestemme!

Norge mister stadig flere verdifulle naturområder på grunn av kraftutbygginger. DNT er bekymret for utviklingen. Norges største friluftsorganisasjon  er opptatt av at nasjonen skal klare overgangen fra et fossilt til et fornybarsamfunn, men  det må gjøres på en måte som skjermer viktige natur- og friluftslivsområder. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har dessverre feilet grovt og må fratas dette ansvaret. Miljødirektoratet må ta over, slik at de bestemmer innenfor sitt eget fagområde.

Stort press på norsk natur

Elsertifikatordningen, og politisk aksept for teorien om at mer kraftutbygging er bra for klimaet, har ført til et stort press på norsk natur.

Viktige trekk for situasjonen er nå:

Oppsummert: Lite samfunnsmessig rasjonell energiutbygging (noe energiloven egentlig krever) med store naturinngrep og konflikter som resultat.

Energimeldingen, som Stortinget behandler nå, mangler tiltak for å skjerme natur i forbindelse med kraftutbygginger. Vi finner ingen beskrivelse eller analyse av konflikten mellom allmenne hensyn og kraftutbygging.

NVE feiler

Vi ser alvorlige mangler i hvordan NVE behandler naturvern, friluftsliv og landskap (allmenne interesser) i konsesjonsbehandlingen. Miljødirektoratet, fagmyndigheten på området, gjør sine innspill men blir ofte ikke lyttet til. Kun i ytterst få saker har NVE lagt avgjørende vekt på allmenne hensyn og avslått vindkraftkonsesjon, til tross for at hele ca. 130 saker er konsesjonsbehandlet. Det er gitt et stort antall småkraftkonsesjoner uten at behovet for vern av denne type vassdrag er gitt en samlet vurdering. Mangler i NVEs saksbehandling og avgjørelser er påpekt av forskning, Miljødirektoratet, offentlige utredninger, Riksrevisjonen, fra oss i organisasjonene og i NVEs egenbestilte rapporter, men uten at dette synes å hjelpe nevneverdig.

Ny fordeling av ansvar mellom direktoratene

Energi- og miljømyndighetene må derfor få et delt ansvar, der miljømyndighetene gir konsesjon til naturinngrepet, og energimyndighetene til energitiltaket. Dette kan sikre en beslutningsprosess som også ivaretar nasjonale miljømål (klima, naturmangfold, friluftsliv, landskap) og kan sikre faglig gode konsekvensutredninger.

DNT har, i samarbeid med Naturvernforbundet, WWF, Norsk Friluftsliv og Samarbeidsrådet for biologisk mangfold bedt Stortinget kreve at Regjeringen legger frem lovforslag om hvordan miljømyndighetene kan gis formell kompetanse til å gi konsesjon til naturinngrepet i energitiltak, og dermed overta ansvaret for eget fagområde innenfor energisektoren. Dette kan gjøres etter mønster fra forurensningssaker, hvor Miljødirektoratet bestemmer om det skal gis konsesjon til utslipp/støy.

Store dimensjoner: Ei monstermast (i rød ring) blir liten sammenlignet med en vindturbin. Foto: OL

monstermast arjang

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kommentarer er skrudd av for Energipolitikken: La kunnskapen bestemme!

Råkjøring i snøskutersaken

Skal vi fortsatt kunne nyte stillheten på fjellet, skogen og vidda, eller kommer turene til å bli preget av støyen fra et kraftig økende antall snøskutere? Dette spørsmålet kan bli satt på spissen i vår.

Den såkalte forsøksordningen må avsluttes og regjeringen må få beskjed om å legge fram et formelt lovforslag for Stortinget.

Den såkalte forsøksordningen må avsluttes og regjeringen må få beskjed om å legge fram et formelt lovforslag for Stortinget.

Regjeringen har iverksatt en såkalt forsøksordning som gir kommunene mulighet til å innføre snøskuterløyper for fornøyelseskjøring. Dette står klart i strid med loven om motorferdsel i utmark og vassdrag, som sier at det ikke er tillatt med motorkjøretøyer i utmark og vassdrag, annet enn til nødvendig nyttetransport.

Dette er ikke lenger en forsøksordning. Når alle kommuner som ønsker det kan få dispensasjon fra motorferdselloven, betyr dette i praksis at loven er satt til side. Regjeringen opphever i realiteten forbudet mot fornøyelseskjøring og åpner opp for løyper i store deler av Norge. Det gjøres uten en forsvarlig saksbehandling som sikrer at berørte parter og natur- og friluftsinteresser er hørt og uten at Stortinget har fått behandle saken.

Mange har reagert på regjeringens snarvei utenom Stortinget. Flere jurister har påpekt at det ikke er hjemmel i forsøksloven for en slik ordning. Det samme skrev Stortingets utredningsseksjon i sin vurdering av saken. Jussprofessor og ekspert på forvaltningsrett, Jan Fridthjof Bernt, mener regjeringens framgangsmåte strider mot grunnloven.

Når regjeringen likevel ikke stanset forsøket, sendte DNT, Friluftslivets fellesorganisasjon og Virke inn en formell klage til Sivilombudsmannen i november i fjor. Vi mener det er alvorlig når regjeringen setter til side demokratiske spilleregler. Denne saken handler dessuten om spesielt viktige verdier som nå står på spill: Muligheten til å oppleve naturen og drive med friluftsliv uten forstyrrelser og motorstøy.

DNT er ikke imot all snøskuterkjøring. Det vil alltid være behov for noe nyttetransport med snøskuter. Men av hensyn til trivsel og naturopplevelser for folk flest må vi begrense snøskuterkjøringen til dette. Om lag 75 prosent av befolkningen er enige med oss i at det ikke bør bli mer motorferdsel i naturen. I et stadig mer hektisk og høylytt samfunn er mange opptatt av å ta vare på de siste områdene der det fortsatt er mulig å oppleve stille natur.

DNT blir gjerne med på en diskusjon om en oppdatering av motorferdselloven og hvordan man kan legge mer av forvaltningen av motorferdsel til kommunene. Men vi mener det må settes tydelige nasjonale retningslinjer som sikrer hensynet til natur- og friluftsliv, og at det må være en spesielt restriktiv praksis i noen nasjonalt definerte områder. Naturen er et viktig fellesgode, og det er fellesskapet som må legge de overordnede føringene.

Sivilombudsmannens vurdering av saken er ventet i løpet av et par uker. Og før Stortinget tar sommerferie skal de behandle et forslag fra Arbeiderpartiet og Venstre som ber regjeringen avslutte forsøksordningen, og i stedet legge frem et skikkelig lovforslag for Stortinget.

Vi forventer nå at Stortinget tar sine egne regler for demokratiske prosesser på alvor og setter ned foten i denne saken. Den såkalte forsøksordningen må avsluttes og regjeringen må få beskjed om å legge fram et formelt lovforslag for Stortinget. Bare på den måten kan vi sikre at natur- og friluftsinteresser, og alle berørte parter, blir hørt. Da kan denne saken endelig blir behandlet med det alvor den fortjener.

Kronikken stod på trykk i Nationen 2. juni 2014.

Kommentarer er skrudd av for Råkjøring i snøskutersaken

Vindkraftens sanne ansikt

veilistaB

Fra Lista vindkrafverk. Foto: Willy Larsen

Vindkraft og vindmøller, har alltid blitt oppfattet som noe positivt. Nærmest et symbol på bærekraftig utvikling. Selv om vindkraftens popularitet synes å være synkende* i Norge,  har vindkraft fremdeles stor støtte blant politikerne. Dette er delvis et resultat av tung reklame fra vindindustrien, sammen med en argumentasjon som går ut på at vindkraft er bra for klimaet. Budskapet har fått gehør hos mange sentrale lokalpolitikerne, mens det lokalt i kommunene er vanlig at både befolkningen og polititkerne er delt på midten når det gjelder syn på vindkraft. Det har vist seg at muligheten for inntekter og arbeidsplasser lokalt vektlegges sterkt i en del kommunene, mens andre kommuner vektlegger de store naturinngrepene og sier nei takk.

Vi  må kunne anta at bare en liten del av befolkningen i Norge har vært i et vindkraftanlegg, selv om mange åpenbart har sett vindkraftanlegg på avstand. Bildene som industrien liker å presentere er gjerne fra anlegg på kontinentet, hvor vindkraftverk kan bygges uten synlige terrenginngrep. Vindturbiner nærmest plassert i ei blomstereng synes å være gjengangeren.

Det er mangel på film og bilder fra norske vindkraftverk i offentligheten. Blant annet derfor har vi laget denne,  for å vise hvordan noen vindkraftanlegg ser ut i Norge. Se: http://youtu.be/PWdoOmHZoig 

Planleggingen av vindkraftverk i Norge skjer i flere faser i følge diverse lover og forskrifter. Konsekvensutredninger (KU) er sentrale. Når Norges energi- og vassdragsdirektorat (NVE) og politikere skal si ja eller nei til at det kan bygges vindkraftverk (konsesjon), så er informasjonen i KU avgjørende.

I Norge er kupert terreng og fjell det normale. Gjerne etter at diskusjonene om konsesjon har lagt seg og byggingen starter, oppdager lokalbefolkningen og politikere inngrepene i naturen. En grunn til at dette kommer overraskende er at beskrivelser av terrenginngrepene ikke gjøres i KU, men senere i prosessen og uten at mange klarer å følge med på hva som skjer.

 P1050121_19_02

Fra Lista vindkraftverk. Foto: Oddvin Lund

At terrenginngrepene neglisjeres i konsekvensutredningene (KU) er alvorlig. At direktoratet (NVE) godkjenner dette, også. Det er lett å finne direkte feilinformasjon i KU for vindkraft når det gjelder hva som faktisk kommer til å skje i terrenget. Det opplyses ikke om høyden på skjæringer og fyllinger. Hvor omfattende veianleggene blir for at ekstremt lange (50 m+) og tunge kolli som skal fraktes må vi gjette oss til. Så lange og tunge transporter krever en stiv linjeføring i veiene. Det vil si at veiene må ha store svinger (stor radius) og de kan ikke være bratte. Derfor må veiene skjæres gjennom fjell og bygges opp med høye fyllinger over daler, søkk og myrer.

Veiene, som utgjør ca 700 m vei pr turbin, beskrives gjerne i KU som 5-6 m brede pluss noen meter veiskuldre/fyllinger på sidene. I normalt norsk terreng er realiteten imidlertid at berørt areal gjerne blir det dobbelte. Veibredde rundt 5 m og beskjedne veiskuldre gjelder bare på rette strekninger i flatt terreng. Det vanlige er veibredde på 6-10 m og inngrepsbredde i terrenget på alt fra 15 til 40 m. Opplysningene som finnes i KU er grunnlaget for de som skal utrede virkninger på de naturmangfold og landskap, og med feil opplysninger blir også utredningene utilstrekkelige.

NVE har en oppgave i å revidere sin praksis og rapportere om uheldige virkninger av den omfattende energiutbyggingen videre oppover til sitt departement. Dessverre ser det ikke ut til at NVE tar for seg naturinngrepene i sin kommunikasjon oppover til sitt departement.

For vår del skal vi 3. mars legger fram våre ønsker til en god stortingsmelding om energipolitikken, som nå er under oppstart. Der kommer vi til å be om at det blir en bedre sammenheng mellom natur/miljøpolitikken og energipolitikken, og at vi ikke ofrer verdifull natur på grunn av tvilsomme teorier om at vi må bygge ut mye mer vannkraft og vindkraft i sårbar natur for å redde sårbar natur (som klimatiltakene egentlig skal føre til).

 ( Se også kronikk om Planløs vindkraftsatsing fra Samarbeidsrådet for naturvernsaker v/Arnodd Håpnes i dag: http://tinyurl.com/kr3hrnn )

 * = i følge TNS Gallups Klimabarometer 2013
 
 
Kommentarer er skrudd av for Vindkraftens sanne ansikt

Noko å feire i Hardanger?

Skrevet av Helene Ødven og Nicolas J. I. Rodriguez i Bergen og Hordaland Turlag. Helene er daglig leder og Nicolas er naturvernansvarlig. De gjesteblogger for Den Norske Turistforening.

I dag (tysdag 28. januar) inviterer Statnett til fest. Dei skal feire opninga av Hardangermastene. Kva er det vi eigentleg feirar? Å halda kranselag for eit så omfattande naturinngrep og dårleg utgreiingsprosess er i beste fall ei feiring med kraftig bismak.  Når gjestene og vertane møter til feiring må vi be om respekt, at dei i ei stille stund mellom kaffi og kaker, tek seg tid til å tenkja over grunnlaget for den store folkelege motstanden mot prosjektet. Vi må be dei om å tenkje igjennom heilskapen og konsekvensane for natur, friluftsliv og landskap.  At vi i dag byggjer ned våre økosystem utan noko overordna landskapsstrategi eller gjennomtenkt heilskapleg energipolitikk, utan å vite kva konsekvensar dette får for vårt livsgrunnlag i komande generasjonar. Manglande kunnskap om biologisk naturmangfald, og bit-for-bit utbygging av landskap og vassdragsnatur, bidreg til å øydeleggje våre økosystemtenester. Klimaendringar får verknad på naturen vår, men kan fornybarordninga slik den vert praktisert i dag gjera ein forskjell?

Monstermaster: Feirer vi feilslått energipolitikk?

Monstermaster: Feirer vi feilslått energipolitikk?

Grunnen til ei sterk interesse for utbygging av småkraft og vindkraft er innføringa av el-sertifikatordninga i 2012, kor utbygging av fornybar energi vert sterkt subsidiert. Vi skal sikre at vi når målet som ei auke i norsk fornybarproduksjon som vi har forplikta oss til. Om alle kraftverk i Noreg som no er gitt konsesjon, blir bygd, har vi allereie innfridd krava frå Europa. Mange sit berre og ventar på at mastene skal kome, slik at energien dei skal produsere, kan bli distribuert. Men det  er uvisst om Europa i det heile vil ha overproduksjonen frå Noreg.  Adm. dir.  Atle Neteland i BKK seier han og selskapet er tatt på senga. Tyskland produserer like mykje solenergi sjølve no, som det vi produserer av fornybar energi samla her til lands! Tilsvarande for vindkraft. Og dei stoppar ikkje der.

Stein Lier Hansen, noverande direktør i Norsk Industri, leia eit ekspertutval som la fram ein rapport om økosystemtjenester i fjor. Rapporten deira fortener stor merksemd. Eit viktig råd frå dette utvalet var å evaluera fornybarordninga med omsyn til verknadane på naturen. Dei føreslo også å gjera greie for den faktiske effekten av auka norsk fornybarproduksjon for europeisk kraftbruk og reduksjon av klimagassutslepp.  Bergen og Hordaland Turlag støtter forslaget frå ekspertutvalet fullt ut.

Vi bør stoppa opp og tenkja over konsekvensane av konsesjonsgjevinga vi fører no. Alle dei nye kraftverka som er melde langsmed mastene og andre stader, bør bli sett på vent. Ein ny rapport frå Riksrevisjonen peiker også på at statlege retningslinjene som skal sikra naturomsyn ikkje er oppdatert i forhold til krava i dagens plan- og miljølovgjeving. Myndigheitene har ikkje avklart kor mykje ny fornybar energi det skal leggjast til rette for. Vi har att 13 % av det NVE kallar for vasskraftpotensialet i Hordaland fylke. Stort sett er søknader knytt til utbygging av desse 13 % i dag ulønsame, om det ikkje hadde vore for at dei mottok subsidiar. Dei har samla sett store konsekvensar for biologisk mangfald og landskap. Vi må også tenkje på at komande generasjonane ønskjer urørt natur med fritt rennande vatn.

Gjester og vertar i Hardanger:  La oss ta dei nødvendige grepa for å betra medverknadsprosessane i samband med energiplanlegging, og la oss få på plass ein overordna landskapsstrategi og ein heilskapleg energipolitikk med vekt på naturomsyn. Sats på å revidere og ruste opp dagens kraftverk med ny teknologi. La oss bidra og støtte opp om tiltak for energieffektivisering i industri, næringsverksemder, og i private hushald. Den gode løysinga no ville vere å bruke den rikdomen vi enno har frå olje og gass, til å utvikle nye og framtidsretta energiformer, eit godt auge for naturomsyn og banebrytande teknologi, heller enn å halde fram med å byggje ned norsk natur og late som om det tener ei god sak.

Kommentarer er skrudd av for Noko å feire i Hardanger?

Statsbudsjettet 2014

De Rødgrønne og de Blåblå har gitt sine budsjettforslag. Nå gjenstår det å se hva komiteene beslutter. Jeg håper fortsatt på et betydelig løft for DNT, det har vi fortjent. Det er ikke lenge siden vi ble sett på som «nikkersadelen». Men de siste årene har DNT utviklet seg fra å være en organisasjon for fjellinteresserte til å være for hele folket -og folk blir med!

DNT er Norges største frivillige friluftslivsorganisasjon med ca 250.000 medlemmer i 57 lokale medlemsforeninger. Vi fremmer et enkelt, aktivt, allsidig og miljøvennlig friluftsliv. DNTs arbeid er økende samfunnsnyttig –og vi vil og kan bli enda bedre. Vi har de siste årene utvidet vårt tilbudt fra fjellet til også å tilrettelegge for tur der folk bor. DNT vil ha med alle, ikke bare medlemmene, på tur! Alle nordmenn kan benytte seg av tusenvis av merkede stier og ca 500 hytter, og vi har mange gratis arrangement. Alt ligger tilgjengelig for alle på UT.no.

Jeg mener at disse tiltakene er svært vellykkede -vi får flere med på tur, skaffer flere frivillige i Norge og bygger sosial kapital i samfunnet. Dette krever imidlertid en stor utvikling av vår organisasjon. DNT må rekruttere og organisere flere frivillige –og må vi samarbeide med myndighetene om tiltak og rekruttering i nærområdene. Dette ønsker ikke de frivillige å gjøre selv –det krever stillingsressurser. Jeg er selv frivillig for en annen organisasjon. Er det noe jeg ikke vil gjøre der, så er det jobbrelaterte saker som jeg gjør hver dag på kontoret mitt. Der vil jeg bidra fordi jeg er fri og villig -ikke fordi de mangler ansatte til administrative oppgaver.

Det er ingen tvil -forskere, storting og vi Nordmenn mener og vil det samme: mer friluftsliv der vi bor. Det gjør DNT også, men vi må vi ha flere ansatte ressurser! Det finnes i dag nok tilskuddsordninger til aktiviteter, men DNT får ofte ikke søkt på disse midlene grunnet for lite administrative ressurser sentralt og lokalt. Det står frivillige i kø som vil merke og skilte og bygge hytter. Men vi får ikke utnyttet kapasiteten deres fordi vi mangler ansatte til å mobilisere de.

Dette er en gyllen mulighet for ny regjering! Dersom de investerer mer i DNT, skal vi love flere frivillige, mere fysisk aktivitet i befolkningen -og ikke minst bedre folkehelse. Tenk, hvor mye de kan spare på budsjettene framover dersom de investerer nå. Det gjelder å ikke knekke nakken på frivilligheten når vi står her med løsninger og gode resultater på alvorlige samfunnsproblemer. Hjelp oss å bidra enda mer!

 

På Lutvann i Oslo kom mange på DNTs gratis friluftsdag "Kom deg ut-dagen". Foto: Marius Nergård Pettersen)

På Lutvann i Oslo kom mange på DNTs gratis friluftsdag «Kom deg ut-dagen». Foto: Marius Nergård Pettersen)

Kommentarer er skrudd av for Statsbudsjettet 2014

Tjuvstart for villreinkonklusjon

Vi bør vente på forskningsresultatene før det konkluderes. Det er langt i fra sikkert at «Snøheimturistene» stenger villreinen fra å trekke lenger sør.

De aller fleste overnatter på Snøheim for å gå på toppen av Snøhetta.

De aller fleste overnatter på Snøheim for å gå på toppen av Snøhetta. Foto: Bjørnar Iversen

I det siste har flere hevdet at en stadig økende ferdsel inn til turisthyttene Snøheim og Reinheim på Dovre hindrer villreinen i å bruke områdene lenger sør. Også Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) kan i dag melde om dette på sine hjemmesider.

Påstanden gjorde meg nysgjerrig. Derfor tok jeg en rask telefon til Norsk institutt for naturforskning. De var faktisk på vei inn i området i dag for å hente ferdselstellerne som om noen dager vil gi svarene for årets trafikk.

Et sentralt argument som brukes er at åpningen av turisthytta Snøheim har ført til økende ferdsel også i Stroplsjødalen og inn til turisthytta Reinheim. Men sannsynligheten for at de tar feil er relativt stor. Til nå er det faktisk lite som tyder på dette. Ferdselen i Stroplsjødalen har vært relativt konstant, og stien som fører hit fra Snøheim er lite brukt. Ferdselen i tilknytning til Snøheim og Reinheim har til nå altså i hovedsak foregått uavhengig av hverandre. Våre egne besøkstall fra i år viser dessuten en nedgang på ferdselen i Stroplsjødalen, som innebærer at villreinen burde ha bedre forutsetninger for å trekke sørover.

De aller fleste som overnatter på Snøheim gjør det for å gå opp på Snøhetta. Dette så jeg selv da jeg for noen uker siden besøkte Snøheim, hvor det i dag går buss inn for å begrense ferdselen i det viktige villreintrekket mellom hytta og E6.

Det jeg derimot så fra bussvinduet, var veldig mange jegere langs veien der bussen går. Det er fordi det er her kommunegrensen mellom Dovre og Oppdal går, og som gjør at dette er to ulike jaktområder. Dette gir en høy jegerkonsentrasjon nettopp i det området hvor det hevdes at villreinen ikke krysser. Lenger sør er det jo få dyr, som det blir sakt. Kan det være at jegerne selv stenger villreinen ute fra deres eget jaktområde?

Kommentarer er skrudd av for Tjuvstart for villreinkonklusjon

Samarbeid og inkludering

DNT har de siste årene jobbet systematisk og målrettet for å bli en enda sterkere samfunnsaktør for folkehelsen. Dette arbeidet har gitt resultater. I august mottok DNT den første nasjonale samhandlingsprisen for «Aktiv i 100» på rehabiliteringskonferansen i Haugesund.«Aktiv i 100» har som mål å bedre godt voksnes livskvalitet og helse gjennom naturopplevelser og økt fysisk aktivitet. En sentral del er ukentlige nærturer på dagtid i bydeler med levekårsutfordringer i Oslo og Bergen, ledet av frivillige i samarbeid med lokale prosjektledere. Turgruppene er viktige bidrag til kommunenes helsefremmende og forebyggende arbeid. I samarbeid med andre frivillige organisasjoner ønsker vi å invitere og motivere enda flere til å danne «Aktiv i 100»-grupper i eget nærmiljø.

En typisk «Aktiv i 100» -tur går til et sted i nærområdet av der deltakerne bor og er ledet av en turleder fra Den Norske Turistforening. Foto: Sindre Thoresen Lønnes

DNT samarbeider også med andre aktører i inkluderingssammenheng.  Troms Turlag og Røde Kors samarbeider om å inkludere grupper som innvandrere, ensomme og fattige
barn. Drammens og Oplands Turistforening har i samarbeid med andre aktører etablert turgrupper som ledes av både etnisk norske og turledere med flerkulturell bakgrunn. Bergen Turlag arrangerer internasjonale dager på Hallingskeid med ungdommer fra mange land. Vi har mange andre gode eksempler å vise til, men også et stort uutnyttet potensial.

Gjennom samarbeid med andre organisasjoner og myndigheter kan vi nå ut til flere. I DNT har vi bred kompetanse på å lage gode opplevelser for alle som vil på tur. Vi ønsker at flest mulig skal ta del i denne opplevelsen, når som helst og hvor som helst, men aller helst i naturen. Gode naturopplevelser har en uvurderlig positiv virkning på oss alle.

Vi ønsker flere initiativ til gode samarbeidsprosjekter hjertelig velkommen!

Kommentarer er skrudd av for Samarbeid og inkludering

Ingen naturopplevelser uten natur

I et intervju med VG 5. september lover Erna Solberg å ta grep som skal gjøre det lettere å bygge i strandsonen og bruke snøskuter og helikopter i norsk natur. Er det lurt?

Skrovafjellet i Lofoten, utsyn mot Molldøra

Vi er svært glade for at Høyre ønsker å satse på friluftsliv i sitt folkehelsearbeid, men har de glemt at friluftsliv handler om langt mer enn å være i aktivitet? Friluftsliv skal også gi oss gode naturopplevelser. Det er godt dokumentert at vi velger områder som stimulerer til mangfoldig bruk av sansene, som gir ro og redusert stress. Mindre tilgjengelig strandsone og mer støy i naturen er derfor en dårlig ide.

Sammen med Naturvernforbundet, WWF og FRIFO har vi i dag derfor sendt tre spørsmål til Høyres leder.

Les brevet her: Brev til Erna

Kommentarer er skrudd av for Ingen naturopplevelser uten natur

Terningkast til partiene

Hva mener de ulike partiene om friluftsliv?

Utfra partiprogrammene har Friluftsrådenes Landsforbund vurdert partienes friluftspolitikk og gitt terningkast til hvert enkelt parti. SV er det partiet som er best på friluftsliv, mens SP, Rødt, FrP og Miljøpartiet de grønne alle har fått terningkast to.

Kom deg ut-dagen_foto Sindre Thoresen Lønnes DNT_01

Terningkast 5: Sosialistisk Venstreparti har mest omfattende og konkret omtale av friluftsliv, og vil blant annet jobbe for et friluftsløft for folkehelse og grunnlovsfeste allemannsretten. Programmet er for lite økonomisk forpliktende til at de får toppkarakten 6.

Terningkast 4: Kristelig Folkeparti skårer 4 for å ha eget kapittel om friluftsliv med konkret innhold. Partiet vil bedre tilskuddsordningene for friluftstiltak. Foreslår som SV og V fritt fiske for alle under 18 år.

Terningkast 4: Venstre har en positiv omtale av friluftsliv, men mangler i stor grad konkrete tiltak. Ønsker strandsoneplan i alle kommuner. Ønsker at stortinget skal fordele spillemidlene over statsbudsjettet.

Terningkast 4: Arbeiderpartiet har positiv omtale av friluftsliv, og med en klar forankring mot folkehelsearbeidet. Ap vil ha en nasjonal satsing på stier, turveier m.m. men er ellers for lite konkrete til mer enn 4.

Terningkast 3: Høyre berger så vidt en 3’er fordi de vil «samarbeide med interkommunale friluftsråd og frivillige organisasjoner for å bedre folkehelsen bl.a. gjennom fysisk aktivitet og friluftsliv». Ellers tynt.

Terningkast 2: Senterpartiet har et særdeles tynt program for friluftsliv. Satsing på utbygging av turløyper som del av kulturpolitikken redder 2’eren.

Terningkast 2: Miljøpartiet de grønne har ingen spesifikk omtale av friluftspolitikken. Redder 2’eren på sin generelle miljøpolitikk og ivaretaking av naturen som viktig grunnlag for friluftsliv.

Terningkast 2: Rødt har heller ingen egen omtale av friluftsliv, men berger 2’eren med generell miljøpolitikk, satsing på sykkel og gratis leirskole,

Terningkast 2: Fremskrittspartiet får pluss for å ha en omtale av friluftsliv som eget tema. Tvetydigheter om både allemannsretten og strandsona gjør imidlertid at det ikke holder til mer enn 2.

Les også artikkelen der FRIFO spør en rekke politikere om hva de mener om friluftsliv, og utfordret dem på en del friluftspolitiske saker.

Kommentarer er skrudd av for Terningkast til partiene

Friluftsliv i valgkampen

Styreleder Berit Kjøll ble intervjuet på Friluftsmagasinet i P1 lørdag morgen. Der utfordret hun Regjeringen på to områder. Den ene var å få en helhetlig politikk for å ta vare på naturen og det andre var å få aksept i alle ledd for at friluftsliv er en viktig forutsetning for den enkeltes livskvalitet og for nordmenns folkehelse.

Løftende om friluftsliv er vage både på høyre- og venstresida. Foto: Bjørn Ulvestad Kleiva

Løftende om friluftsliv er vage både på høyre- og venstresida. Foto: Bjørn Ulvestad Kleiva

Stortingsvalget nærmer seg, og de politiske partiene overgår hverandre med forslag om hvordan vi, i et av verden rikeste land, skal bli enda rikere. Kun få innslag dreier seg om miljøet og om naturen i Norge, og enda færre handler om friluftsliv. Friluftslivet er et godt tema i festtaler, men er ikke viktig nok når det dreier seg om penger og makt!

Undersøkelser, og ikke minst erfaring, viser jo at det nettopp er det enkle livet i naturen, uten konkurranse og med passe fysisk aktivitet som gir god helse og god livskvalitet. Og det er jo nettopp det vi mennesker ønsker oss mest av alt når det kommer til stykke! Det er dette vi også burde tenke på når vi står der i boksen med stemmeseddelen i hånden.

Flere aktører har lett med lys og lykte i partiprogrammene for å finne ut hvilke parti som omtaler friluftsliv og naturvern og hvilke som har konkrete forslag til hva som bør gjøres innenfor disse områdene; få flest mulig ut på tur; bedre livskvalitet for den enkelte; ta vare på viktige friluftslivsområder; sikre allemannsretten og hindre unødvendig motorferdsel i naturen. Friluftslivets Fellesorganisasjon og Friluftsrådenes Landsforbund har sjekket ut hva partiene faktisk har skrevet i sine program om overnevnte tema.
Resultatet av gjennomgangen av partiprogrammene viser store variasjoner fra parti til parti og ikke minst fra fløy til fløy. Det er både positive og negative signaler både på høyresiden og venstresiden, noe som forteller oss at det er hvordan vi følger opp etter valget som er viktig – uansett hvilken fløy som vinner. For løftene om bedring er meget vage og lite forpliktende.

Begge de områdene DNTs styreleder la vekt på krever langsiktig planlegging og arbeid, og det er jo akkurat det som er vanskelig for politikere. De jobber i fireårs sykluser og valgkampene blir ofte preget av kortsiktige løsninger. Og så svir det ikke nok å IKKE satse på friluftsliv!

Vår oppfordring blir derfor at politikerne – uansett fløy – er sitt ansvar  bevisst og prioriterer natur og friluftsliv i fremtiden – både i posisjon og i opposisjon!

Kommentarer er skrudd av for Friluftsliv i valgkampen

← Older posts