← Older posts

Ny skredopplæring i Norge

DNT har de siste årene styrket opplæringen og formidlingen rundt vinterfriluftslivet. Det er stadig nye grupper som driver et aktivt friluftsliv i vinterfjellet, og dette ønsker vi å møte med glede og god opplæring. DNT vil ikke lukke øynene for det som skjer i fjellet. Vi har tro på at økt kunnskap kan gi folk bedre forutsetning for gode valg.

I dag er det mange flere som går på toppturer i bratt terreng, enn tidligere. Topptursesongen er også utvidet i tid. Tidligere var hovedvekten av toppturene etter førefallet på våren, nå går folk på topptur så snart snøen kommer. Derfor mener vi det er viktig at vi møter disse nye gruppene med opplæring om vurdering av skredfare som setter dem i stand til å ta bedre beslutninger på tur – også i bratt terreng. Vi har større tro på en metode med bruk av kunnskap og opplæring, enn å lukke øynene for de endringene som uansett skjer i bruken av fjellet. Vi sier fortsatt gå rundt, men åpner også kunnskapen om vurdering av skredsannsynlighet for den som ikke vil gå rundt. Dem er det stadig flere av.

Ny opplæring
DNT har derfor laget en Skredstige, et kursopplegg fra dagskurs og grunnkurs til instruktørnivået. Skredstigen tar inn over seg den utvidede bruken av vinterfjellet og at mange ønsker å ferdes i bratt terreng. På de laveste nivåene i skredkursene lærer vi bort hva som er trygt og hva man bør holde seg unna. Vi oppfordrer folk som er usikre på egen kunnskap, om enten å følge DNTs kvistaløyper i fjellet, gå på kurs eller fellesturer med turledere. Generelt lærer vi bort at man bør holde seg unna fjellsider som er brattere enn 30 grader og tilhørende utløpssoner for skred, men for de som velger å kjøre på ski i brattere terreng lærer vi bort kunnskap om skred- og snøvurderinger. I den nye skredkursstigen til DNT har vi også en skredinstruktørutdanning. Dette er nødvendig nå når etterspørselen etter kurs og kunnskap har økt.

DNTs skredstige kan alle laste ned her.

Kompleks skredvurdering

På skredkurs vil folk lære hvor komplekst skredvurdering er.  Kursene fokuserer mye på holdningsskapende opplæring og det å lære hvilken risiko man utsetter seg for når man ferdes i bratt vintersnø.  Går man på kurs får man større kunnskap og respekt for hvor vanskelig skredvurderingen er.

DNT har tro på at økt kunnskap kan gi folk bedre forutsetning for gode valg. Derfor vil vi også i årene fremover satse på opplæring og kurs for dem som vil ferdes tryggest mulig i fjellet på sin måte.

Hva er dine erfaringer med opplæring innen skred?
Hvordan tilnærmer du deg skredfare? Kom gjerne med egne historier og tips til måter vi kan lære av og bort?
Hva skal til for at turfolk vil lære mer om skredvurdering?
TIPS oss gjerne om gode artikler, nettsider eller andre ressurser!

 

 

Skriv en kommentar

Økt skuterkjøring blir ingen suksess

I et representantforslag mener Høyre sin stortingsgruppe at motorferdselloven må endres slik at kommunene får økt myndighet ut over hva de har i dag. De hevder at forsøket med lokal forvaltning av snøskuterløyper ble en suksess, fordi alle delmål helt eller delvis ble innfridd. I energi- og miljøkomiteen sin innstilling til forslaget mener Høyre og Fremskrittspartiet at alle kommuner som ønsker å åpne for rekreasjonskjøring skal kunne vurdere det.

Men hvor er egentlig logikken i at loven bør åpne opp for nye kjøreformål? Undersøkelser viser det motsatte. Vi ønsker ikke en oppmyking av dagens regelverk. En undersøkelse av Synovate i 2010 viste at 67 % av befolkningen ønsker at dagens regler opprettholdes eller strammes inn ytterligere. Nationen sitt distriktsbarometer  fra januar i år viser det samme.

Motorferdselloven bør ikke åpne opp for rekreasjonskjøring med skuter.

Motstand mot fornøyelseskjøring også på bygda

Ikke overraskende er det folk fra byer og tettsteder som er mest imot. Men på landsbygda er det faktisk heller ikke et flertall som ønsker å gjøre det enklere å kjøre skuter. Dette er interessant, for forsøket der kommunene fikk mulighet til å åpne opp for nye kjøreformål viser at den totale støy- og trafikkbelastningen økte totalt sett. Dette fremheves faktisk som et hovedfunn i en kronikk av forskeren med ansvaret for evalueringen. Hvorfor er forsøket da en suksess?

Noe av forklaringen på hvorfor skuterbruken øker selv om flertallet ikke ønsker det finner vi svar på i samme utredning. Ett av delmålene var å sikre en mer helhetlig vurdering av alle berørte interesser, noe som faktisk ble oppnådd. Men det var velorganiserte interessegrupper som hadde størst innflytelse. Ett annet delmål var mer demokratiske prosesser, noe som også ble oppnådd. Men natur- og friluftslivsinteressene var ikke godt nok organisert på lokalt nivå til å nå fram.

Flere har fremhevet at forsøket medførte mindre ulovlig kjøring, men «glemmer» å nevne årsaken til dette. Når tidligere ulovlig kjøring gjøres lovlig, blir det åpenbart mindre ulovlig kjøring. Det eneste delmålet som kan sies å være oppfylt er en mer effektiv saksbehandling, fordi ansvaret ble delegert.

Jeg har faktisk store problemer med å forstå hvorfor evalueringen skulle tilsi at motorferdselloven bør åpne opp for rekreasjonskjøring, slik Høyre og Frp ønsker. At alle delmål i et forsøk er helt eller delvis innfridd, er langt i fra ensbetydende med suksess.

3 kommentarer

Eldrebølgen trenger friluftsopplevelser

Kommunalminister Liv Signe Navarsete har vært i Danmark for å lære om hvordan vi skal takle eldrebølgen. Danskene har skjønt det- mer trim og sosialt samvær gir god helse. Men det er ikke rakettforskning- Den Norske Turistforening (DNT) har siden 1868 hatt fokus på friluftsopplevelser. I «DNT senior» er alle velkommen til å få rørt på kroppen i fantastiske omgivelser- og vi har et godt sosialt miljø. Det er ingen skam å snu på levevanene- men vi trenger myndighetenes hjelp til å rekruttere flere eldre.

Utallige undersøkelser om friluftslivets betydning for god helse peker i samme retning: Naturopplevelser gjør oss godt.

Forskning viser:

• Samfunnet sparer 400 millioner kroner dersom 95 000 inaktive mennesker går bare ti turer i året.
• Hele syv av ti inaktive ønsker å drive friluftsliv for å bli mer aktive.
• Etter få minutter i friluft går puls og blodtrykk ned, og stresshormonene i blodet minsker.

Fellesskap i tillegg til opplevelser

Vi står overfor ikke bare en eldrebølge, men en eldretsunami- og utfordringene er enorme. Fire av fem nordmenn beveger seg for lite i forhold til det helsemyndighetene anbefaler. Inaktivitet øker med alderen. Kun 6 % av eldre fra 65 til 97 år er i daglig fysisk aktivitet (Helsedirektoratet 2008). Men fysisk aktivitet er ikke alt. Det er viktig at folk får opplevelser, føler seg som en del av fellesskapet og at de trives. I følge SSB føler én av fem seg ensomme også disse tallene øker med alderen. Økningen i depresjoner og angst er skremmende.

Norges viktigste utfordring er derfor å holde folk friske. I mange år har forskere og politikere slått fast at hjelpen er snublende nær, nemlig ved å få flere til å drive med friluftsliv. DNT kan som den største friluftslivsorganisasjonen i Norge hjelpe myndighetene med å holde folk friske. DNT har unik kompetanse og lang erfaring i å skape fellesskap, trim, mestring, tilhørighet og relasjoner. Alle- ikke bare medlemmene våre er velkommen. DNT senior arrangerer alt fra nærturer til fjellturer. Vi har tilbud som varierer fra lav terskel til høy terskel over hele landet. Tilbudene er lett tilgjengelig på Norges største turportal: UT.no.

 

Vi kan gi seniorene en varig, helsefremmende hobby!

Klart eldre vil bo hjemme, være friske og ha et sosialt nettverk! Dersom eldre oppdager at de må endre levevanene når de tror det er for sent, sier vi: «Det er ingen skam å snu!» Mange eldre vet ikke at vi står med åpne armer. Vi krever hverken nikkers, tights, perfekt blodtrykk eller rett BMI. For å få enda flere folk med har vi kontakt med flere organisasjoner som jobber for eldre. Men vi må vi må også samarbeide med kommunene, som er ansvarlige for folkehelsearbeidet. De må tilrettelegge utearealer, parker, turstier og sykkelveier. Men de får ikke gjort noe uten frivillige samarbeidspartnere. DNT ønsker å være en sentral aktør i arbeidet med eldrebølgen. Dersom myndigheter som jobber med eldre kan gjøre seg kjent med våre tilbud og informere eldre om disse, skal vi gjøre vårt for å gi dem en varig helsefremmende hobby!

 

5 kommentarer

Allemannsretten – grundig studert, men hva nå?

Doktorgradsavhandlingen til Marianne Reusch er en milepæl. For oss som arbeider med temaet, og stadig får spørsmål fra turgåere og andre om hva som egentlig gjelder, har vi nå et grundig oppslagsverk å studere. Denne milepælen er fra mitt ståsted mye viktigere enn den nokså marginale revisjonen av Lov om friluftslivet (friluftsloven) som begynte å gjelde 1. jan.

Marianne har hatt et praktisk utgangspunkt, særlig til jurist å være (unnskyld), hun har interessefelt og et aktivitetsnivå som er imponerende. Det gjør at hun er godt kvalifisert til å stille kritiske spørsmål om dagens regelverk, med bakgrunn i hennes egne juridiske studier. Hun nøler ikke med å komme med friske forslag, som når hun under disputasen kastet fram ideer om vi kanskje skulle se på alternativer til å basere oss så grunnleggende på skillet mellom utmark og innmark. Lov om friluftslivet (friluftsloven) tar som kjent utgangspunkt i dette skillet, og sier kort sagt at fri ferdsel- og oppholdsrett har vi bare i utmark.

Jeg gleder meg til å vri hjernen min for å finne andre mulige utgangspunkt for å definere hvor og hvordan vi kan drive vårt friluftsliv. Som tankeeksperiment er dette interessant, men jeg skal innrømme glatt at jeg har stor sans for at vi har skillet mellom utmark og innmark som et prinsipp i loven, og det av en helt spesiell grunn: Jeg forsøker å sette meg inn i turgåerens posisjon, som da innebærer at jeg aldri har lest en tøddel om allemannsretten og i hvert fall ikke lest friluftsloven med forklaringer. Jeg har bare med meg en viss dose vett og en viss observasjonsevne. Hva gjør jeg da? Jo, jeg bedømmer rask og sikkert ganske overfladisk situasjonen der jeg befinner meg, og trekker enten en konklusjon om at jeg kan gå eller raste der eller at jeg ikke kan gjøre det. Hvis jeg ut i fra terrenget og situasjonen ellers mener at her kan jeg gå videre eller raste, uten at det vil plage noen eller noe, ja da gjør jeg det. I motsatt fall snur jeg og går tilbake i det terrenget jeg allerede har vurdert som greit for slik aktivitet.

Ut i fra et slikt perspektiv kan vi si at lovmakerne fra 1957 traff godt ved bruk av skillet mellom utmark og innmark. De forsøkte jo å lovfeste det som tidligere var en sedvane/tradisjon.  Det vi (utidsmessig sosialistisk) kan kalle folkelig forankring er kanskje det viktigste. Det som i følge loven skal være lovlig, bør sammenfalle mest mulig med det som vi (tidsmessig, merkelig nok) kan kalle folk flest sin oppfatning av hva som evt. sjenerer andre eller fører til skade (på naturen for eksempel). Allemannsretten er bare sterk hvis en stor del av befolkningen har en klar formening om at de kan ferdes eller raste i en viss type terreng, og at de som en selvfølge vurderer om man er til sjenanse eller ikke.

Hvis denne forankringen er god, er ikke jusen (unnskyld igjen) det viktigste. Også andre fagfolk, sosiologer kanskje, bør bidra. Det kan være fristende å tenke at en utdyping av loven er veien å gå, med mer detaljerte reguleringer av hva som er lov eller ikke lov. Kanskje det. Alternativet er uansett å holde på at alt må være så praktisk som
mulig. Vi kan fort rote oss opp i en uendelighet av konflikter om regeltolkning.

Skriv en kommentar

Helse i skritt i alle retninger

Den Norske Turistforening har siden entusiastene startet foreningen, argumentert med at det er helsebringende å være ute i naturen. I dette perspektivet kan vi ønske stadig ny forskning velkommen etter. Jeg syns det er greit å ha nøkterne, vitenskapelige konklusjoner bak vår entusiasme, glød og begeistring for DNT. Det er ikke slik at vitenskapelige konklusjoner gir automatisk uttelling i kampen om offentlige kroner, men det skader i alle fall ikke vår sak.

Sist lest i denne sammenheng er en kronikk av allmennlege Aage Bjertnæs. Han siterer en amerikansk undersøkelse som viser helseeffekter i frivillig arbeid, til og med “overraskende sterk sammenheng mellom helse og frivillighet”. Forskerne påpeker at frivillig deltagelse forsterker personens sosiale nettverk og skaper en buffer mot stress som igjen reduserer risikoen for sykdom. Samtidig påpeker Bjertnæs at deltagelse i sosiale nettverk skaper tillit og sosial kapital som er den fremste vaksinen mot sosial isolasjon. Og sosial isolasjon er en farlig mangelsykdom i det norske samfunnet, mange lider av ensomhet og finner ikke mening i livet. Forskerne påpekte at depresjon hos eldre kan bedres ved å delta som frivillig, til og med at pasienter med kroniske smerter som tjente andre, opplevde nedgang i både smerter og funksjonshemminger. Hjertesyke fikk større følelse av mestring og redusert grad av depresjon ved å være frivillig medarbeider.

Å få tankene bort fra egne plager og sykdom ikke bare kan glede andre, men gi en selv et positivt utslag for livskvaliteten

Forskerne viser også at disse effektene av deltagelse i frivillig arbeid er mer uttalt enn ved å fortsette i deltidsjobb etter pensjonsalder. Det argumenteres med at helsegevinsten med frivillig arbeid er sterkt knyttet til frivillighetsaspektet. En yter ut fra overskudd og kapasitet og uten pliktaspektet søm følger en betalt jobb. Og en yter noe overfor et felleskap som er større enn en selv.

I henhold til medlemsregistret vårt har vi om lag 240 000 medlemmer. Samtidig rapporterer Gallup at nærmere 800 000 føler at de har medlemskap hos oss. Tenk på hvilken folkehelseeffekt vi har for disse 800 000 ved å fortsette å gjøre det vi gjør. Å forebygge er billigere enn å reparere, særlig mennesker. Ved å invitere ut på tur, inn i dugnadsgjenger, eller skape arrangementer ute, gjør vi en stor forebyggende innsats. Både overfor de som er medlemmer, de som føler at de har et medlemskap hos oss, og overfor de som blir invitert inn, uten at de visste at de hadde lyst.

Og det er her vår innsats skal være for folkehelsen:
DNT skal ha tilbud til de som ønsker aktiviteter: Vi skal ha merkede stier og løyper i nærområder, på fjellet og langs kysten. Vi skal arrangere fellesturer for de som er litt usikker på egen kapasitet og kompetanse eller som bare har lyst til å være sammen med andre på tur. Vi skal lage arrangementer som Kom deg ut-dagen og OPPTUR for å invitere flere ut i naturen og inn i fellesskapet vårt.

DNT har mange oppgaver til de som vil yte en innsats for andre: Våre merkekomitéer, byggelag og løypeansvarlige trenger praktikere som kan svinge en hammer eller en pensel. Andre turlag trenger turledere, instruktører, styremedlemmer eller folk som vil oppdatere hjemmesider og fjesboksider. Naturvernkomitéene trenger entusiaster som brenner for det klassiske naturvernet.

DNT har og bør utvikle utfordringer til de som vil gjøre noe de er nesten sikker på at de kan: Klatrekurs og -turer, brekurs og -turer, kart, kompass og GPS-kurs. Vi trenger flere turledere, vi skal utfordre gjestene på de betjente hytte til å besøke en selvbetjent hytte litt lenger unna alfarvei neste gang. Vi skal utfordre oss alle til å ta litt lengre turer slik at vi alle opplever følelsen av mestring av noe vi bare var nesten sikker på at vi kunne få til.

DNT skal fortsette å forebygge skade, sykdom og sosial isolasjon ved å gjøre det vi har gjort i mange, mange, mange år – og over hele landet. Vi skal ikke be om bistand fra det offentlige for å konkurrere med dem som pleier eller rehabiliterer. Men rett etter siste landsmøte sendte DNT ut en invitasjon om samarbeid med kommuner og fylkeskommuner. Ved inngangen til 2012 er det inngått partnerskapsavtaler mellom 9 kommuner og lokale medlemsforeninger. Totalt er det allerede 11 konkrete prosjekter på gang. Eksempler er Hordaland hvor fylkeskommunen og Bergen Turlag samarbeider om inkludering, lavterskel- og seniortilbud. I Buskerud utvikles prosjekter innenfor inkludering og lavterskel/friskliv mellom kommunene og lokale turlag. Telemark og Rogaland (Stavanger/Haugesund) har også avtaler. Flere eksempler finnes. Med noen offentlige kroner i tillegg til våre egne kroner og vår frivillige innsats, kan vi åpne en enda større arena for enda større frivillig innsats der det hjelper mest – på det forebyggende planet.

For å få til et godt tilbud over hele landet vil jeg også oppfordre medlemsforeningene til større grad av samarbeid omkring både kurs, fellesturer og andre aktiviteter. Delvis som nabohjelp, delvis ved å hjelpe hverandre med å finne nye utfordringer og delvis ved å besøke hverandres turområder.

Aage Bjertnæs’ kronikk hadde tittel “Frivillig arbeid på blå resept”. Den er i høyeste grad lesbar. Vårt frivillige arbeid skal aldri bli reseptbelagt. Vår innsats for folkehelsen er forebyggende, og skal være Spennende, Tillitsskapende, Inkluderende, Enkelt og Naturvennlig.

Et skritt i naturen gir økt fysisk velvære og helse, et skritt sammen med andre gir større glede og en sosial tilhørighet, et skritt i dugnadssammenheng gir større sosial kapital, og alle skrittene gir økt mulighet for et godt liv.

God tur i alle retninger.

Skriv en kommentar

Fremmer statsbudsjettet 2012 folkehelsa!?!

Kritikken hagler mot statsbudsjettet. Alle vil ha mer.
Jeg synes vi bør stikke finger’n i jorda.
Vi skal ikke glemme at vi bor i velferdsstaten. I verdenssammenheng er jo Norge selve svaret på godt folkehelsearbeid. Også statsbudsjettet 2012 fremmer god folkehelse.
Barnehageplass, fri skolegang, tilgjengelige helsetjenester, sykepenger og gode pensjoner er en selvfølge her på berget. Vi får det meste vi trenger.
Problemet er at statsbudsjettet får ikke folk med. For mange mennesker klarer ikke benytte seg av velferdsordningene og faller utenfor. Status quo er at nesten en av tre dropper ut av videregående skole og en tredjedel av statsbudsjettet går til trygder! Jeg blir skremt av tallene. Ikke rart at de sosiale ulikhetene i helse øker.
Vi vet at livsstilsvalg bedres i tråd med arbeid- og utdanningssituasjon. Trygde- og helsebudsjettene er i ferd med å eksplodere.
Likevel tror jeg ikke en økning av hver post på statsbudsjettet er godt nok.

Jeg mener at myndighetene må samarbeide bedre på tvers av sektorer og nivå. De må også samarbeide og tilrettelegge bedre for frivillige organisasjoner. Jeg tror mange sitter på sin haug og bruker mye energi på å rope høyest ut om pengemangel. Andre jobber etter «slik har det alltid vært-prinsippet». Dessverre blir potensialet for synergi oversett. «Systemet» blir ofte så vanskelig for brukeren at mange dropper ut og seiler sin egen sjø. Det er enklere. Og vips er en tredjedel på trygd!
Ta for eksempel en skolelei fjortis på barnevernsinstitusjon i Oslo øst. Ville ikke han/hun ha mye bedre forutsetninger dersom barnevern, ungdomsskolen, videregående skole, NAV og frivillige organisasjoner jobbet bedre sammen?
I miljø som DNT ung fullfører stort sett alle videregående skole. Etterpå blir de studenter eller kommer seg inn i arbeidslivet. De får fra tidlig alder en spennende og helsefremmende livsstil. Det er enklere å være en del av samfunnet når man er i rett miljø. I min drømmeverden får derfor alle barnevernsbarn tidlig tilbud om å være med i et helsefremmende miljø, som for eksempel Barnas turlag.

Heldigvis trer Samhandlingsreformen og Folkehelseloven i kraft for fullt fra 2012. Nå skal alt det gode folkehelsearbeidet i Norge styrkes – og for første gang settes i system. Det skal samarbeides og myndighetene skal ansvarliggjøres. Heldigvis pliktes myndighetene også å samarbeide med frivillig sektor for å lykkes i folkehelsearbeidet. Statsbudsjettet 2012 sier at frivillige aktører har «høy kompetanse og stort engasjement, og kan bidra til nye løsninger på velferdsområdet». Jeg føler vi blir anerkjent og at vi er en viktig aktør i dette arbeidet!

Selv om statsbudsjettet 2012 er fullt av midler som skaper god folkehelse, legger det ikke til rette for samarbeid mellom myndigheter eller med det frivillige. Det er behov for en forvaltningsstruktur som skaper et varig og sammensatt folkehelsearbeid. For oss frivillige er det alt for mange tilskuddsordninger på for mange forvaltningsnivå. Jeg ønsker at statsbudsjettet 2013 gir en mer samlet folkehelse- og frivillighetspolitikk. Nå som kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for folkehelsearbeidet og plikter å samarbeide med lokale aktører, bør de også få en forvaltningsstruktur som gjør dette arbeidet enklere. Frivilligheten bør få en forvaltningsordning som tilrettelegger for at vi enklest mulig kan gjøre det vi er best på – nemlig å få folk med!

2 kommentarer

Landskapspolitikk i fritt fall

Veksten i Miljøverndepartementets budsjett fortsetter også i 2012, men ser ikke ut til å ha fått betydning for hvordan departementet følger opp ansvaret som forvalter av våre felles landskapsverdier.

Mange av de kvalitetene vi verdsetter i friluftslivet bestemmes av hvordan vi opplever landskapet. Friluftsliv dreier seg nemlig ikke bare om aktivitet, men også om naturopplevelse. Hvordan landskapet forvaltes har derfor svært stor betydning for friluftslivet både i dag og for fremtidige generasjoner.

Men disse landskapsverdiene er nå sterkt truet på grunn av en massiv satsing på vind- og vannkraftutbygging. De politiske ambisjonene er faktisk så store at vi innen få år vil kunne se svært omfattende – og ikke minst irreversible – endringer, særlig i kyst- og fjordlandskapet.

Retningslinjene for lokalisering av vindkraftanlegg skal ta hensyn til landskap som er sjeldne i nasjonal eller internasjonal sammenheng. Problemet er bare at fortsatt ingen – etter fem år – er i nærheten av å vite hvilke landskap dette er. Miljøverndepartementet utvikler nå kriteriene som skal gjelde ved kartlegging av landskapstyper, og det antas at det minimum vil ta 10 år før hele landet er kartlagt. Først etter dette kan landskapene verdisettes. Innen den tid er det en stor sannsynlighet for at mange av våre flotteste landskap allerede er nedbygd.

En tydelig og offensiv landskapspolitikk burde vært på plass for lenge siden, og årets budsjett gir dessverre lite håp om endring. Snarere tvert imot. Må virkelig naturen raseres før vi forstår hvilke unike landskapsverdier vi en gang hadde?

10 kommentarer

Jammen blir folk med!

Jeg blir stolt når jeg ser hvor mange som er med på Kom deg ut-dagen. Det er rørende å se så mange nye fjes som ikke aner hva friluftslivet har å by på. Noen har på seg burka og går med paraply, mens andre har fjellsko og det hippeste regntøyet. Men det er ingen som bryr seg. I hvert fall ikke «Turbo» og eventyr-kona som roper alle barna inn til eventyrlesning. På Kom deg ut-dagen er alle velkommen – og jeg ser at folk hygger seg og føler seg inkludert. Dette er godt integrerings- og folkehelsearbeid!

Jeg befinner meg på Lutvann, som er et område Oslo kommune har sagt at man skal jobbe ekstra for å sikre god integrering. DNT ønsker å være en sentral aktør i dette arbeidet, og legger derfor dagen her. Det er laget i stand natursti med quiz, line, frisbee kasting, hennamaling, pølsebrødgrilling, offroad sykling, og til og med internasjonal mat. Ei lita jente ble så ivrig at hun til og med fikk badet et par ganger da frisbeen endte i vannet.

Målet med Kom deg ut-dagen er å inspirere folk til å få en hyggelig, opplevelsesrik, spennende og livslang hobby. I dag er over 30.000 med på ulike arrangementer over hele landet! «Mamma- se, de skal ha noe som heter Reverock om to uker igjen». Anders har funnet en brosjyre på en stand der alle blir informert om DNTs tilbud og blir inspirert til å være med på andre friluftsarrangementer. Mammaen til Anders smiler, legger brosjyren i lomma og sier «Ja, det blir vi med på- det er jo enda nærmere der vi bor!».

NRK og TV2 er mest opptatt av Sahra Jaber med halvt marokkansk/eritreisk opprinnelse og Dilek Bengic med tyrkisk opprinnelse. De gikk på ski for aller første gang på Kom deg ut-dagen på Furuset i fjor. I vinter ble de med i DNT ung i Oslo. Siden har de hatt mange fantastiske friluftsopplevelser og er nå kurset til turledere. I juni ledet de en gjeng ungdommer opp på Galdhøpiggen. De snakker varmt om DNT som viktig aktør i integreringsarbeidet.

Jeg står bak kameraet og kjenner meg stolt over å jobbe i en organisasjon som tar samfunnsansvar- og som faktisk får det til. En stor takk til alle våre kollegaer- og alle dere som kom! Det er dere som gjør Kom deg ut-dagen så vellykket som den er!

2 kommentarer

Gå tur – spar millioner

Samfunnet kan spare 400 millioner kroner dersom flere går litt mer på tur!

Utallige undersøkelser om friluftslivets betydning for god helse peker i samme retning: Naturopplevelser gjør oss godt. Forskning viser at friluftsliv er helsefremmende, trivselsfremmende, stressreduserende og sykdomsforebyggende. I følge en forskningsrapport fra SINTEF kan samfunnet spare 400 millioner kroner dersom 95 000 inaktive mennesker går bare ti turer i året. I følge Helsedirektoratet er hele 80 % av oss inaktive.

Den Norske Turistforening (DNT) tar ansvar og ønsker å få flere med på tur. I år er det forventet rekordoppslutning på Den nasjonale turdagen; Kom deg ut-dagen.
Søndag 4. september inviteres alle på gratis friluftsopplevelse, og det beste av alt er at det skjer der du bor! Inviter med arbeidskamerater, familie eller venner, som kan ha glede av denne dagen, til ditt lokale arrangement!

Målet med Kom deg ut-dagen er å inspirere folk til å få en hyggelig, opplevelsesrik, spennende og livslang hobby. Dagen arrangeres på 105 ulike steder i alle landets fylker. Det er gledelig å se at denne dagen blir mer og mer populær. I år venter vi hele 32 000 deltakere over hele landet – det er faktisk dobbelt så mange som Birken!

DNT ønsker å skape turglede for alle hver dag. På Kom deg ut-dagen rekrutterer vi mange nye friluftsentusiaster. Vi legger derfor arrangementene i nærmiljøet der folk bor, og i områder med dårlige levekår. På dagen blir deltakerne informert og inspirert til å bli med videre.

På Kom deg ut-dagen i februar deltok Sahra Jaber med halvt marokkansk/eritreisk opprinnelse og Dilek Bengic med tyrkisk opprinnelse. De gikk på ski for aller første gang på Kom deg ut-dagen på Furuset. I vinter ble de med i DNT ung i Oslo. Siden har de hatt mange fantastiske friluftsopplevelser og er nå kurset til turledere. I juni ledet de en gjeng ungdommer opp på Galdhøpiggen.

Bli med ut du også og ta gjerne med noen du kjenner på Kom deg ut-dagen den 4. september.

Skriv en kommentar

Fører for folkehelse

DNT har i 143 år tatt folk med på tur i norsk natur. I tillegg til flotte naturopplevelser og opplevelse av sosialt fellesskap – er folkehelse-effekten stadig viktigere.

Vi rører oss for lite, vi sitter for mye stille med pc, tv, bil og sofa, og vi er mange som har for mye lørdagskosthold på tirsdag. Resultatet måles på helsebudsjettet. Derfor er DNT viktigere enn noen gang. Det er gøy å holde seg i form uten stoppeklokke, det er gøy å dele naturopplevelser med andre, og det er gøy å gå på tur hver uke – ikke bare den ene hytte-til-hytte-turen på fjellet om sommeren.

Da 67 års pensjonsalder ble innført, levde vi til vi ble 74 år – 7 år som pensjonister. Nå lever mange 30 år eller mer som pensjonister, og da er det enda viktigere å legge grunnlaget for en frisk og aktiv pensjonisttilværelse fra tidlige barnsben av. Medlemskap i Barnas Turlag gir friske og glade pensjonister i andre enden av livsløpet. Folkehelse er de små skritt i ukedagene, den litt lengre tradisjonelle helge-/søndagsturen, og de enda litt større naturopplevelsene i feriene.

DNTs landsmøte 2011 brakte nærturene frem i lyset. 1000 nye nærturer ble lagt inn på nettsidene våre, UT.no, før landsmøtet. Målet er 10 000. Det er disse nærturene vi må bruke når høsten kommer. Bli med på Kom deg ut-dagen i september som et kickoff for oss alle. Bruk de nærturene du har i ditt nabolag utover høsten, og legg inn dine egne favoritt-nærturer på UT.no.

Norge har fem millioner innbyggere. Den sprekeste millionen er ganske frisk og sprek. Vi skal inkludere de andre fire millionene. Ta med deg en ny turkamerat som trenger en tur, som trenger et sosialt samvær, og som senere kan takke deg for bedret helse og livskvalitet. Og spør din kommune hvilket samarbeid de har med sin lokale turistforening om å gi nærturtilbud til alle kommunens innbyggere. Alle bør ha en gangvei, sykkelvei eller tursti innen 500 meter fra der de bor. Det er kommunens ansvar.

Å bruke disse mulighetene – det er vårt alles ansvar.

Skriv en kommentar

← Older posts